israelsk offiser (generalmajor) og politiker (Likud, fra 2005 Kadima); statsminister 2001–06. Sluttet seg til geriljaorganisasjonen Haganah i 1945, senere en rekke militære stillinger. Deltok i krigene 1948, 1956, 1967 og 1973. Politiker fra 1973, men gjenopptok sin militære karriere under Yom Kippur-krigen samme år, da han ledet det israelske motangrepet over Suezkanalen. Innvalgt i parlamentet 1973, men trakk seg fra posten året etter. På ny innvalgt i 1977, med i regjeringen 1977–92; 1977–81 som landbruksminister og ansvarlig for bosettingene på okkupert område, 1981–83 som forsvarsminister og ansvarlig for planleggingen av invasjonen i Libanon 1982, måtte gå av etter massakrene i Sabra og Shatila. Handels- og industriminister 1984–90, boligminister 1990–92. 1996–98 minister for infrastruktur i Netanyahus regjering, utenriksminister 1998–99. Etter valgnederlaget 1999 overtok Sharon som leder for den konservative Likud-alliansen. Han vant valget 2001 og ble statsminister i en bred koalisjonsregjering. Gjenvalgt med klar margin 2003, men Sharon hadde store problemer med å få satt sammen en styringsdyktig regjering, og både de deltakende partier og medlemmer skiftet til stadighet.
Sharon var opprinnelig kjent som en av de mest uforsonlige israelske politikere i forhold til palestinerne og ansvarlig for økningen av de jødiske bosettingene på Vestbredden. Høsten 2000 trosset han advarslene og besøkte moské-området på Tempelhøyden i Jerusalem, noe som utløste det voldsomme palestinske opprøret. Hans statsministertid var preget av stillstand i fredsprosessen og økende uro, med palestinske terroraksjoner i Israel og israelske militære operasjoner i de okkuperte områdene. Sharon stod også bak byggingen av den omstridte sikkerhetsmuren mot de palestinske områdene.
I 2005 stod Sharon bak gjennomføringen av oppgivelsen av jødiske bosettinger fra Gaza, en omstridt og smertefull prosess som førte til protester fra høyresiden. Protestene ble etter hvert så sterke at Sharon forlot Likud-partiet og startet et nytt sentrumsparti, Kadima. Dette førte samtidig til en sprenging av regjeringen. Sharon ble selv rammet av slag i desember 2005 og fungerte siden ikke som statsminister; formelt avløst etter det israelske valget 2006.