Ariane Mnouchkine

Ariane Mnouchkine er en fransk teaterkunstner, teaterleder, teaterregissør og filmregissør, grunnlegger av Théâtre du Soleil, og mottaker av Den internasjonale Ibsenprisen i 2009. Hun er datter av den russisk-jødisk-franske filmprodusenten Alexandre Mnouchkine.

Hennes Théâtre du Soleil ble grunnlagt under navnet L’Atelier Théâtral des Etudiants de Paris da Mnouchkine var student ved Sorbonne i 1959, og det byttet navn til det nåværende i 1964. Arbeidsformen er kollektiv, og teateret regnes som en av Frankrikes ledende eksperimentelle scener. Kompaniet flyttet til kulturkomplekset Cartoucherie i Paris-forstaden Vincennes i 1969, og åpnet der med 1789, en episk forestilling om den franske revolusjonen. Den ble sett av nær 300 000 tilskuere. Mnouchkine gjorde sin debut som selvstendig filmregissør med en filmatisering av denne forestillingen i 1974.

Ariane Mnouchkines tidlige arbeider var klarere politiske enn hennes senere har vært, men hun har i hele sin karriere arbeidet ut fra solidaritet mot undertrykte mennesker. I form har hun hentet inspirasjon fra japansk teater, Noh og Kabuki, og fra balinesisk dans, blant annet i sine tolkninger av Shakespeares Richard II, Helligtrekongersaften og Henrik IV – del en i 1981–1984. Disse innflytelsene blander hun med europeiske tradisjoner, fra antikkens greske teater, commedia dell'arte og Brecht. I 2014 vendte hun tilbake til Shakespeare i en tolkning av Macbeth, som ble Théâtre du Soleils 50-årsjubileumsforestilling.

Hennes mest kjente film, Molière (1978), er en frodig skildring av komediedikteren Molières liv og samtid, og legger samtidig vekt på den teaterhistoriske fornyelse hans teater representerte. For sitt manus til filmen Mannen fra Rio (originaltittel L'homme de Rio), skrevet i samarbeid med Jean-Paul Rappeneau, Daniel Boulanger og Philippe De Broca, mottok hun en Oscar-nominasjon i 1964.

Da Ariane Mnouchkine ble tildelt Den internasjonale Ibsenprisen i 2009, kalte juryleder Liv Ullmann hennes arbeid «et bevis på at ritualenes kilder ikke har tørket ut». «Hun samler mennesker rundt seg for å fortelle om sivilisasjonens store kriser, fra de gamle kriger til våre dagers forfølgelser og flyktningstrømmer. Men ut av disse fortellingene om kriser og uhyggelige tragedier vokser et sterkt, og mange skulle nok si utopisk fellesskap mellom scene og sal frem», het det i begrunnelsen for prisen.

Mnouchkine har ofte samarbeidet med den franske forfatteren og filosofen Hélène Cixous, særlig om temaer knyttet opp mot asiatisk historie eller samfunnsforhold, blant annet i L'Indiade (1987), om Indias løsrivelse fra Storbritannia, og Le Dernier Caravansérail (2006, tittelen betyr Det siste karavanstoppet), om flyktningeliv i Afghanistan, Kurdistan og andre sentralasiatiske krigssoner. De to var også i en periode et par privat. Mnouchkine holdt et teaterverksted i Afghanistan i 2007.