Argentinas politiske system

Argentina er en demokratisk, presidentstyrt forbundsrepublikk. Landet fikk sin første grunnlov i 1853; dagens forfatning, som i stor grad bygger på den gamle, er fra 1994. Argentina har vært preget av uro i store deler av sin historie, og med en veksling mellom sivilt og militært styre. Etter det beryktede militærstyret 1976-83 har Argentina vært styrt av valgte ledere med en etter argentinske forhold viss grad av stabilitet, med unntak av årsskiftet 2001/02, da landet under en dyp økonomisk krise skiftet president fire ganger i løpet av mindre enn to uker. Det sivile politiske liv har i mange år vært preget av to partier, det populistisk-radikale (men fløypregede) justialistiske (peronistiske) parti (PJ) og det moderate, den sivil-radikale union (UCR). Ved valgene i 2007 stilte to kvinner som presidentkandidater for henholdsvis Seiersfronten (peronistene) og Den sivile koalisjon; førstnevntes kandidat Cristina Kirchner vant og etterfulgte sin mann som president.

Lovgivende myndighet er en nasjonalkongress (Congreso de la Nación), bestående av et deputertkammer med 256 medlemmer valgt i direkte valg for fire år (halvparten av setene fornyes hvert annet år) og senatet, som har 72 medlemmer valgt av provinsforsamlingene for seks år (¹/₃ av setene fornyes hvert annet år). Stemmerettsalderen er 18 år. Den utøvende makt er lagt til en president, valgt i direkte valg for fire år, med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten utnevner og leder regjeringen, er militær øverstkommanderende, utnevner (med senatets godkjennelse) høyesterettsdommere, embetsmenn, ambassadører og biskoper, og er slik den helt dominerende figur i argentinsk politikk. Presidenten må være romersk-katolsk og født i landet.

Argentina er inndelt i 23 provinser og et forbundsdistrikt (Buenos Aires). Selv om provinsene velger lovgivende forsamlinger og guvernører, er det ikke uvanlig at sentralmakten griper inn i provinspolitikken.