Arbeidernes Idrettsforbund

AIF, landsomfattende idrettsforbund stiftet 1924 som et eget forbund for arbeiderbevegelsen. Den første rene norske arbeideridrettsforeningen ble stiftet allerede 1909 (Fagforeningernes IF i Oslo, senere Sportsklubben av 09). Forløperen til AIF var Arbeidernes Idrettskomité fra 1921, fra 1922 Arbeidernes Idrettsopposisjon, en sammenslutning av arbeideridrettsutøvere i og utenfor Norges Landsforbund for Idrett. Bakgrunnen for dannelsen av AIF var de tilspissede politiske og sosiale motsetninger etter den første verdenskrig; idrettsfolk hadde bl.a. opptrådt som streikebrytere i store arbeidskonflikter. Den offisielle idrettsbevegelsen sorterte under Forsvarsdepartementet, og innen arbeiderklassen mente man at den var for sterkt preget av nasjonalisme og militarisme.

AIF fremhevet sterkt at en av idrettens hovedoppgaver var å bidra til forbedring av folkehelsen. Forbundet satset derfor på masseidrett og førte an i utviklingen av norsk kvinneidrett og bedriftsidrett. Det var likevel plass for toppidrett, og man arrangerte nasjonale AIF-mesterskap og var representert i internasjonale arbeideridrettsmesterskap. AIF tilsluttet seg internasjonalt det revolusjonære forbundet RSI (se arbeideridrett), og en såkalt vinterspartakiade ble arrangert i Oslo 1928.

Etter sterk kommunistisk innflytelse i begynnelsen, vedtok AIF fra 1929 å samarbeide med Arbeiderpartiet, bl.a. var Trygve Lie formann 1931–35. Rolf Hofmo, en sentral person innen forbundet fra 1920-årene, var formann 1939–40. AIF brøt 1931 samarbeidet med RSI, noe som førte til splittelse og dannelse av en kommunistisk utbryterorganisasjon, Kampforbundet for Rød Sportsenhet, som imidlertid ble oppløst 1934.

AIF forbød til å begynne med medlemmene å delta i stevner arrangert av Landsforbundet, men det mildere politiske klimaet i slutten av 1930-årene førte til en rekke «forliksstevner». Samtidig økte medlemstallet sterkt i begge organisasjoner, 1940 hadde AIF vel 100 000 medlemmer og Landsforbundet nesten dobbelt så mange. Nødvendigheten av en samlet front mot nazismen ledet til forsoning og enighet om sammenslutning i september 1940. Under den annen verdenskrig gikk begge forbund til «idrettsstreik» med stans i all organisert idrett. I februar 1946 ble så det samlende Norges Idrettsforbund offisielt stiftet.

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 13.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Idrettsinstitusjoner og -ledere

Rolf Bryhn

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.