østerriksk komponist. Studerte musikkvitenskap i Wien under Guido Adler, og komposisjon med Arnold Schönberg. Webern virket først som dirigent og tok seg da særlig av nyere musikk.
Med utgangspunkt i Schönbergs tolvtonemusikk skapte han en helt særegen stil, preget av knapphet og konsentrasjon, der melodiske linjer må vike til fordel for enkeltstående toner og klanger. I sine verker utvidet han rekkeprinsippet til også å omfatte andre parametre enn skalaens tolv kromatiske toner som rytme og klangfarge, og gjennom dette ble han den viktigste inspirator for utviklingen av serialismen etter den annen verdenskrig.
Blant komposisjonene kan nevnes orkesterverkene Passacaglia (1908), Sechs Stücke (1910), Fünf Stücke (1911–13) og Variationen (1940), kammermusikk, klavermusikk, korverker og tallrike sanger.