født i Kragerø, norsk jurist og politiker. Cand.jur. 1832 med innstilling, 1835 lektor i lovkyndighet ved Universitetet i Oslo, 1840 professor i lovkyndighet, statsøkonomi og statistikk. 1832 deltok han i stiftelsen av Studenterforbundet og ble medredaktør av dets tidsskrift Vidar. 1836–40 var han medredaktør av Den Constitutionelle. Artiklene hans fra disse årene handlet mest om sosialøkonomi og samfunnsvitenskapelige emner og gjorde ham til landets ledende økonom og politiske forfatter. 1836 skrev han Indførselstolden og dens Historie, en klar og grundig avhandling som kom til å danne utgangspunktet for den planmessige frihandelspolitikk i Norge. Han kjempet mot de klassiske språks dominerende innflytelse i den høyere skole og ble en av realdannelsens første talsmenn i Norge.
Hans vitenskapelige produksjon fra 1836 innskrenket seg i alt vesentlig til lærebøker, som preget norsk rettsvitenskapelig tenkning og rettspraksis lenge etter hans død. Fremst står Commentar over den Norske Criminallov (1844–46) og Den norske Proces (3 bd., 1849 og 1858). Norges Statistik (1840) har betydning som økonomisk-historisk kildeskrift. Hans forelesninger Om Concurs og om Skifte og om Arvebehandling ble utgitt i 1871.
Schweigaard var stortingsrepresentant 1842–69, og fra første stund var han en av lederne i det politiske liv. Som tilhenger av den økonomiske liberalisme kastet han seg inn i arbeidet for en friere handels- og toll-lovgivning. I tolltariffkomiteen av 1840 var han blitt oppnevnt som medlem, og tariffen som ble vedtatt 1842, er preget av hans økonomiske grunninnstilling. Han hadde også avgjørende innflytelse på utformingen av handelsloven av 1842, tolloven av 1845, sjøfartsloven av 1860 og brennevinslovene av 1845–48.
Hans sterke tro på landets økonomiske muligheter gjorde ham til den fremste talsmann i Stortinget for anlegg av jernbaner, utbygging av post og telegraf. Schweigaard arbeidet energisk for å få i stand jernbanen Oslo–Eidsvoll. Som en av administratorene for Norges Banks avdeling i Oslo har han hovedæren for at krisen 1857 ikke fikk ruinerende virkning for forretningsstanden. 1865 var han en av hovedtalerne for å godkjenne den frihandelsvennlige handelstraktat med Frankrike.
Mens Schweigaard under hele sin stortingstid var den fremste og mest konsekvente talsmann for en økonomisk liberalisme, inntok han en mer konservativ innstilling i de øvrige politiske spørsmål. Han ble en av lederne for de «ministerielle», men stod alltid fremmed overfor alt som smakte av partipolitikk. Han fikk mange politiske motstandere, særlig etter at samarbeidet mellom Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland etter hvert la grunnlaget for en bedre organisert opposisjonspolitikk.
En bronsestatue av Schweigaard, utført av J. Middelthun, ble reist på Universitetsplassen i Oslo 1883.