Antinoos

Antinoos var en vakker, ung mann fra Bithynia i Lilleasia, som ble den romerske keiser Hadrians yndling og ledsager på hans reiser.

Det er vanlig å se deres relasjon som et klassisk gresk forhold mellom den eldre mannen (erastes) og den unge gutten (eromenos). Idealiserte framstillinger framholder dette som rent åndelig, men det var sannsynligvis også et høyst fysisk og seksuelt forhold.

Antinoos hadde nådd en alder hvor slike forhold normalt ble avsluttet, men han var likevel med keiseren på reise gjennom Egypt, hvor han druknet i Nilen under mystiske omstendigheter i 130 evt. Samtidige kilder antyder at han hadde gjennomgått et ofringsrituale for å forlenge Hadrians liv etter mønster fra Osiris. Hadrian skal ha sørget dypt over tapet og grunnla til hans ære byen Antinoopolis ved Nilen der han ble funnet.

Antinoos ble også guddommeliggjort og utsatt for kultus. Et stort antall idealiserte skulpturer av ham, hvor han fremstilles som en ungdommelig gud- eller heros-skikkelse, ble masseprodusert og plassert ut over hele riket på kort tid. Over 100 statuer og andre avbildninger av Antinoos er bevart, noe som viser at han ble en populær kultfigur.