Faktaboks

Annette von Droste-Hülshoff
Uttale
drˈoste-hˈulshoff
Født
12. januar 1797, Slott Hülshoff ved Münster
Død
24. mai 1848, Meersburg ved Bodensee
Annette von Droste-Hülshoff malt av  Johann Joseph Sprick (1838)
Annette von Droste-Hülshoff malt av Johann Joseph Sprick (1838)

Annette von Droste-Hülshoff var en tysk forfatter, og en av de første markante kvinnelige forfattere i tyskspråklig litteratur. Hennes dikt Am Turme (1842), hvor det lyriske «jeg» kontrasterer tidens passive kvinnerolle med sine innerste og forbudte ønsker om å ta kontroll over eget liv, er blant de mest kjente tyske diktene fra 1800-tallet. Hun er også kjent for fortellingen Jødebøken: et genremaleri fra fjelltraktene i Westfalen (1842, Die Judenbuche, oversatt til norsk i 1979).

Biografi

Annette von Droste-Hülshoffs arbeidsrom i Meersburg
Annette von Droste-Hülshoffs arbeidsrom i Meersburg
Annette von Droste-Hülshoffs arbeidsrom i Meersburg
Lisens: CC BY SA 3.0
Tårnet hvor Annette von Droste-Hülshoff hadde sitt arbeidsrom i Meersburg
Tårnet hvor Annette von Droste-Hülshoff hadde sitt arbeidsrom i Meersburg
Lisens: CC BY SA 3.0

Annette von Droste-Hülshoff ble født i en adelig familie i Westfalen. Sykdom i oppveksten kom til å prege hele livet hennes. Hun fikk utdannelse i form av privatundervisning hjemme og begynte tidlig både å skrive og komponere.

Droste-Hülshoff var troende, men kjempet også med tvil, noe som kommer til uttrykk i hennes lyriske verk. Det samme gjør hennes interesse for Westfalens natur og folklore. I de siste årene av sitt liv levde Droste-Hülshoff svært tilbaketrukket, blant annet på grunn av sykdom.

Verk

Droste-Hülshoff er mest kjent som lyriker og som forfatter av fortellingen Jødebøken: et genremaleri fra fjelltraktene i Westfalen (1842, Die Judenbuche, oversatt til norsk i 1979). Hun skrev også dramatiske skisser og etterlot seg flere romanfragmenter. Verket kretser om tyngdepunktene tro og tvil, natur, folklore og overtro.

Lyrikk

Kun to diktsamlinger ble gitt ut i Droste-Hülshoffs levetid: Gedichte («Dikt», 1838), som først ble publisert anonymt, og en utvidet og bearbeidet lyrikksamling under samme tittel (1844). Das Geistliche Jahr («Kirkeåret», utgitt i 1851 posthumt) består av en syklus av 72 dikt, og regnes i dag til det ypperste av religiøs lyrikk på tysk. Hennes lyriske verk omfatter også mange ballader hvor natur, folklore og overtro står i sentrum.

Prosa

Droste-Hülshoff planla flere romanprosjekter, blant annet kvinneportrettet Ledwina, med autobiografiske trekk, Bei uns zu Lande («Hos oss på landet») og Westfälische Schilderungen («Skildringer fra Westfalen»). Disse ble ikke fullført, men flere prosaskisser og ballader, og ikke minst novellen Jødebøken, som var tenkt å inngå i Westfälische Schilderungen, ble offentliggjort.

Jødebøken: et genremaleri fra fjelltraktene i Westfalen

Novellen Jødebøken: et genremaleri fra fjelltraktene i Westfalen (1842, Die Judenbuche, oversatt til norsk i 1979) er ett av Droste-Hülshoffs hovedverk. Det er oversatt til mange språk og har sin faste plass i 1800-tallets litterære tyske kanon. Novellen regnes som en av de tidligste eksemplene på kriminallitteratur i det tyskspråklige området. Forfatteren går ut fra en faktisk hendelse, drapet på en jøde i Westfalen, og baserer handlingen på foreliggende dokumentasjon. Hun utvider faktamaterialet med blant annet psykologiske skildringer og bygger opp en tydelig spenningskurve.

Betydning

I sin samtid var Annette von Droste-Hülshoff lite kjent. En av årsakene var at hun delvis publiserte anonymt, blant annet fordi det ikke passet seg at en adelig kvinne skrev litteratur; en annen årsak var at store deler av verket først kom ut etter hennes død. I ettertiden ruver hun både som forfatter og som en av de første tydelige kvinnelige stemmene i tyskspråklig litteraturhistorie.

Hennes verk lar seg vanskelig innordne i tradisjonelle epoker. Kronologisk faller verket i Biedermeier-epoken, men de mest kjente tekstene, blant annet diktet Am Turme, viser framover mot 1900-tallets interesse for psykologi og kvinners rolle. Hennes verk og skjebne har også inspirert senere forfattere, blant annet Sarah Kirsch, som skrev diktet Der Droste würde ich gerne Wasser reichen (1974) og Karen Duve (født 1961) til romanen Fräulein Nettes kurzer Sommer (2018).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg