Anna Cathrine Sethne

Sethne var lærerutdannet (1891) og arbeidet som lærer i Drammen (1891–1897), og overlærer ved Sagene folkeskole i Kristiania der hun arbeidet til pensjonsalder (1919–1938). Hun arbeidet også som øvingslærer og sensor i praktisk lærerdyktighet ved Olaf Bergs pigeskole. I 1911 fikk Sethne reisestipend til å besøke skoler i europeiske land og studere det som kaltes «iagttagelsesundervisning» der elevenes egne sanser skulle aktiviseres og skjerpes. Sethne var medstifter og leder for en norsk avdeling av New Educational Fellowship (1928), Norsk Lærerinneforbund (1912), og hun var redaktør for medlemsbladet Vår skole i 1911–1941. Hun utgav også lærebøker for folkeskolen og var medlem av en rekke skolepolitiske utvalg og komiteer.

Sethne var inspirert av internasjonal reformpedagogikk og mottok impulser både fra Maria Montessoris pedagogikk, Georg Kerschensteiners arbeidsskoler og John Deweys ideer om undervisning kombinert med mer egenaktivitet fra elevene. Disse tankene gikk under navnet arbeidsskolepedagogikk og utgangspunktet var kritikk av tidens skole. Sethne hevdet at undervisningen var for mye preget av lærerens foredrag, spørsmål og forklaringer, og at flere arbeidsoppgaver til elevene, mer tid til innlæring av ferdigheter og bedre planlegging ville øke effektiviteten.

Norsk reformpedagogikk på 1900-tallet var preget av to forskjellige posisjoner knyttet til Erling Kristviks virksomhet ved Volda lærerskole og Anna Sethnes forsøksarbeid ved Sagene folkeskole. Kristviks posisjon var verdikonservativ mens Sethne soknet til en retning der troen på vitenskapelig basert undervisning og skoleutvikling dominerte. Samtidig hadde Sethne en kristen grunninnstilling der hun ikke ønsket en konfesjonsløs skole. Hun var også motstander av fellesklasser for gutter og jenter, og ønsket kjønnssegregert undervisning. Sethne var gjennomgående partipolitisk og religiøst tilbakeholdende.

Sethnes vitenskapssyn bygget opp under at undervisning og skoleutvikling skulle prøves ut i forsøksvirksomhet for å få objektive resultater. Hun anså enkelte pedagogiske metoder for å være utprøvd og ferdig vurdert. Sethne samarbeidet nært med skoleinspektør Bernhof Ribsskog i Oslo som delte hennes tro på mer bruk av testing og naturvitenskapelig bestemt forskning. Tilliten til at undervisning kunne testes ut og bestemmes objektivt, sto også sterkt i lærerorganisasjonene, og var en viktig drivkraft i arbeidet for å få etablert et pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.

Blant Sethnes pedagogiske hovedideer var tanken om at elevene måtte få mer tid og rom til produktiv læring og selvstendig og individuelt arbeid med fagene. Gjennom faget heimstadlære ville Sethne at barn skulle få stimulerende arbeidsoppgaver som bygget på deres egne observasjoner og iakttagelser. Hun fremhevet skolens oppdragergjerning fremfor kunnskapsformidling. Sethne var kritisk til eksamen og karakterer i småskolen. Forsøksvirksomheten skulle likevel ikke rokke ved skolens orden og disiplin, og heller ikke ved det nivået avgangsklassene skulle nå faglig sett.

Sethne var en fremtredende person i mellomkrigstidens reformpedagogiske virksomhet. Hennes pedagogiske forsøksarbeid ved Sagene skole fikk innflytelse på nasjonale læreplanreformer. På 1930-tallet samarbeidet lærerorganisasjoner, skolemyndigheter og politiske myndigheter om læreplanreformer og skoleutvikling, og Sethne fikk gjennomslag for sine reformideer. Ved Sagene skole fikk hun laget et hageanlegg der elevene plantet og høstet. En lesestue ved skolen ble forløpet til skolebibliotekene. Sagene skole fikk i 1920-årene stor oppmerksomhet både for utforming av nybygget og pedagogisk profil, og en rekke delegasjoner fra inn- og utland besøkte skolen. Sethne og hennes forsøksskole ble det fremste norske eksemplet på reformpedagogikk satt ut i praksis.

• pedagogikk

• Dale, Erling Lars (2004). «Anna Sethne – arbeidsskolens pedagogikk». Ss. 123–136 i Thuen, Harald & Vaage, Sveinung (red). Pedagogiske profiler. Oslo: Abstrakt forlag
• Dale, Erling Lars (1999). De strategiske pedagoger: Pedagogikkens vitenskapshistorie i Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal
• Hagemann, Gro (1992). Skolefolk: Lærernes historie i Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal
• Slagstad, Rune (1998). De nasjonale strateger. Oslo: Pax forlag
• Aagre, Willy (2016). Folkeopplyseren: Anna Sethne og den norske reformpedagogikken. Bergen: Fagbokforlaget
• Aasmoe, Arild (1982). Anna Sethne. En foregangskvinne i norsk skole. Masteroppgave. PFI: Universitetet i Oslo