Anne Boleyn

Anne var datter av diplomaten og hoffmannen Thomas Boleyn og Elizabeth Howard. I tidlig alder fulgte hun med faren til kontinentet der hun var hoffdame for blant andre erkehertuginne Margrete av Østerrike og senere dronning Claude av Frankrike. I 1521 dro Anne tilbake til England og kom til Henrik 8s hoff, der søsteren Mary var hoffdame hos dronning Katarina av Aragon. Mary var dessuten en av kong Henriks mange elskerinner, men forholdet hadde tatt slutt før Henrik begynte å gjøre kur til Anne. Ved hoffet utmerket Anne seg ved sine kontinentale manerer og et godt utviklet intellekt. Henrik ble hodestups forelsket i henne og flere lidenskapelige brev fra kongen til Anne er bevart fra perioden 1527 til 1528. I motsetning til sin gifte søster, Mary Boleyn, nektet imidlertid Anne å gi etter for kongens begjær. Men da Henrik fridde til Anne i 1527 samtykket hun i ekteskapet.

Henriks ønske om å gifte seg med Anne satte i gang en politisk og religiøs prosess som endte med at England brøt med pavekirken og katolisismen i Roma. Det var ikke primært et ønske om å gifte seg på nytt som til slutt førte til bruddet, men snarere ønsket om å oppløse ekteskapet med Katarina som pave Clemens 8 ikke kunne bifalle. Det var av hensyn til Katarinas mektige nevø, keiser Karl 5. Henrik argumenterte overfor paven med at det hvilte en forbannelse over ekteskapet med Katarina, som ikke hadde gitt ham en mannlig arving. Hun var nemlig enke etter Henriks eldre bror Arthur, og passasjer i Bibelen forbyr ekteskap med brødres enker.

Det tok flere år å få en avgjørelse i saken. Forespørselen om oppløsningen av ekteskapet ble sendt paven i august 1527. Henrik stolte på sin nærmeste rådgiver kardinal Thomas Wolsey, som jobbet for kongens sak ved pavens hoff, men Henrik lot seg også påvirke av Annes protestantiske synspunkter. En domstol med pavelig autoritet ble åpnet i London 1529, men gjorde få framskritt. Under påvirkning av Anne fjernet Henrik Wolsey fra hoffet, og i 1531 ble også Katarina av Aragon sendt bort og dessuten fratatt dronningtittelen. En sterk forsvarer av pavens makt forsvant dessuten da William Warham, erkebiskopen av Canterbury, gikk bort i 1532. Anne kunne dermed sikre valget av den reformvennlige Thomas Cranmer satt som ny erkebiskop. I januar 1533 giftet endelig Henrik og Anne seg. Cranmer erklærte deretter, uten å konsultere paven, at ekteskapet med Katarina hadde vært ugyldig og i juni ble Anne kronet til dronning. Datteren Elizabeth ble født i september samme år.

For å få gifte seg med Anne hadde Henrik brutt med Roma og dannet en ny anglikansk kirke med seg selv som overhode. Parlamentet bekreftet kongens makt ved The Act of Supremacy i 1534.

Som dronning ble Anne tatt inn i politiske prosesser og ble en viktig alliert for sin mann. Ekteskapet kunne iblant være turbulent og Anne hadde et anstrengt forhold til andre viktige kvinner i Henriks liv, kanskje spesielt datteren Maria, som hadde mistet statusen som ektefødt kongsdatter. Henrik så imidlertid på Anne som en god partner, både privat og i kongegjerningen. Dronningen fungerte dessuten som beskytter for mektige aristokrater og kongelige rådgivere, deriblant erkebiskop Cranmer og rådgiveren Thomas Cromwell. Hennes frittalende og muligvis arrogante oppførsel skaffet likevel dronningen motstandere ved hoffet.

Anne var på flere måter en mindre populær dronning enn Katarina. Blant folket ble Anne tidvis klandret både for Henriks avvisning av den høyt elskede Katarina, og for den strenge antikatolske politikken til kongens nærmeste rådgiver, Thomas Cromwell. Utenrikspolitisk arbeidet Anne for en allianse med Frankrike, og kom etter hvert på kant med Cromwell i dette spørsmålet så vel som i spørsmålet om hvordan kirkelandet skulle forvaltes etter bruddet med Roma.

To hendelser i januar 1536 ble avgjørende for Annes skjebne. Den 8. januar døde Henriks første kone, Katarina av Aragon. Det betydde at ingen lenger ville stille spørsmål ved legitimiteten til ekteskapet mellom Henrik og Anne. Samtidig kunne Henrik nå gifte seg på nytt og hadde allerede innledet en affære med hoffdamen Jane Seymour. Anne var imidlertid gravid, og kunne sikre sin stilling som dronning om hun ga Henrik en sønn. Men 29. januar 1536 mistet Anne fosteret, en femten uker gammel gutt. Annes fiender ved hoffet mobiliserte og presset kongen til å la seg skille fra Anne, men Henrik nektet i det lengste å bøye seg. Derfor fikk Cromwell dronningen anklaget for utroskap.

Etter en usannsynlig rettsprosess der Cromwell satt i kulissene og trakk i trådene ble Anne og fem hoffmenn, deriblant Annes bror George, tiltalt og dømt for forræderi. At de tiltalte var uskyldige hersker det liten tvil om blant dagens historikere. Henrik trodde imidlertid på anklagene. I mai 1536 ble derfor ekteskapet med Anne annullert og dronningen halshugget med sine medanklagede. Senere samme måned giftet Henrik seg med Jane Seymour.

• Henrik 8
• Elizabeth 1
• Katarina av Aragon
• Jane Seymour
• Englands historie

• Bucholz, Robert & Key, Newton (2009) Early Modern England 1485–1714: A Narrative History 2nd Edition. Chichester: Wiley-Blackwell.
• Ives, E. (2004). Anne [Anne Boleyn] (c. 1500–1536), queen of England, second consort of Henry VIII. Oxford Dictionary of National Biography . Oxford: Oxford University Press.
• Ives, E. (2009). Henry VIII (1491–1547), king of England and Ireland. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.