På slutten av 1800-tallet vokste det frem en slags tidlig-nasjonalistisk bevegelse blant den lille, forholdsvis velutdannede afrikanske eliten i Luanda, som grunnla enkelte aviser og tidsskrifter.

Imidlertid er det først i mellomkrigstiden vi ser de første bidragene til noen egentlig litteratur. Det viktigste eksempelet er H. Raposo, som i 1927 fikk utgitt romanen Ana e Kalunga, os filhos do mar (Ana og Kalunga, havets sønner) i Portugal.

Det var først i 1950-årene at det oppstod en litterær kultur, blant noen unge intellektuelle som kalte seg «Angolas innfødte sønner». De startet flere tidsskrifter som fikk temmelig kort levetid, for eksempel Cultura (1957–61).

De mest kjente av disse forfatterne var:

  • Agostinho Neto (1922–1979) – Angolas første president
  • Viriato da Cruz (1928–1973)
  • António Jacinto (1924-1991)

Den litterære virksomheten deres var nært knyttet til den politiske, som hadde sitt tyngdepunkt i frigjøringsbevegelsen MPLA. De arbeidet under vanskelige forhold med undertrykkelse og sensur, særlig etter at den væpnede frigjøringskampen begynte i 1961.

Den viktigste litterære sjangeren var poesien, og de sentrale temaene var lengselen etter identitet og følelsen av å være fremmed i et kolonisamfunn. Dette kom blant annet til uttrykk i fortellende dikt om livet i de afrikanske bydelene som omkranset det «hvite» sentrum i Luanda.

Mye av diktningen fra denne perioden var også kamplyrikk. De viktigste poetene var:

  • Mário António (1934-1989)
  • António Cardoso (1933-2006)
  • Aires de Almeida Santos (1922-1991)
  • Fernando da Costa Andrade (1936-2009), mest kjent for Caderno dos heróis (Heltenes notisbok, 1977)
  • Arnaldo Santos (født i 1936)

Arnaldo Santos ble også kjent for to novellesamlinger om livet i Luanda, Quinaxixe (1965, navnet på en bydel) og Tempo de munhungo (Svimmelhetens tid, 1968).

Den viktigste forfatteren fra denne generasjonen er imidlertid José Luandino Vieira som ble født i 1936 (opprinnelig navn José Vieira Mateus da Graça), med novellesamlingen Luanda (1964) og romanen A vida verdadeira de Domingos Xavier (Domingos Xaviers virkelige liv). Romanen ble skrevet i 1961 men først utgitt i 1974. Vieira satt i konsentrasjonsleir under frigjøringskrigen.

Etter selvstendigheten i 1975, og før borgerkrigen for alvor brøt ut, opplevde Angola en litterær blomstringsperiode. Mye av det som ble skrevet var politisk propagandalitteratur, men det ble også utgitt viktige verk som om landets historie og livet i det nye Angola.

En av de fremste blant de nyere forfatterne er Pepetela som ble født i 1941 (opprinnelig navn Artur Carlos Mauricio Pestana dos Santos). Han har opparbeidet seg et internasjonalt ry gjennom mange romaner. Borgerkrigen innebar imidlertid et alvorlig tilbakeslag for hele kulturlivet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg