Tempelkomplekset Angkor

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Angkor
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Banteay Srei, Angkor
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Angkor er et 300 kvadratkilometer stort område i nærheten av byen Siem Reap og den store innsjøen Tonlé-Sap i Kambodsja. Angkor var sentrum for de kambodsjanske khmer-kongenes rike fra 802 til 1431, et rike som på sitt mest omfattende, under Suryavarman 2 (1113–1150), også strakte seg over deler av Myanmar, Thailand, Laos og Vietnam.

Faktaboks

Etymologi
angkor ‘by’

Kong Jayavarman 2 (800–850) samlet Kambodsja og etablerte hovedstaden nord for innsjøen Tonlé-Sap, hvor han og hans etterfølgere påbegynte store irrigasjonsanlegg og bygde de enorme monumentene som nå kalles Angkor. Templene hadde tusener av prester, tjenere og tempeldansere; de krevde titusener bønders arbeidskraft for vedlikehold og forsyninger.

Angkor er preget av at et tusentall templer og andre religiøse bygninger, viet hinduismen og buddhismen, som ble bygd der i storhetsperioden. Sytti slike større bygninger er identifisert, noen av dem er delvis restaurert. Blant de mest kjente er tempelbyen Angkor-vat («Byen som ble et tempel») og hovedstaden Angkor-thom («Den store byen») med tempelet Bayon, med et stort antall ansiktsskulpturer, fire ansikter som er vendt i hver sin himmelretning.

Angkor brukes også som betegnelse på den historiske perioden som var khmerenes (de etniske kambodsjanernes) storhetstid og som det fortsatt vises til for å styrke den nasjonale identitet og stolthet. Røde Khmer er blant dem som brukte begrepet politisk da de styrte Kambodsja under sitt terrorregime fra 1975 til 1979.

I kambodsjansk arkitekturhistorie brukes begrepet Angkor for å beskrive utviklingen av bygningskunsten i denne perioden.

Angkor ble gjenoppdaget av portugisere og spaniere på 1500-tallet og av franskmenn på midten av 1800-tallet, men det ble først for alvor kjent for Europas elite da den franske biologen Henri Mohouts dagbok og illustrasjoner ble publisert i 1863–1864. Siden da er det utført et stort forsknings- og restaureringsarbeid, som fortsetter etter de betydelige ødeleggelsene under og etter borgerkrigen i 1970-årene.

Området ble i 1992 ført opp på UNESCOs verdensarvliste.

Historie

Angkors storhetstid begynte med at kong Jayavarman 2 skapte seg et maktsentrum der og lot seg utrope til «Verdens konge» i 802. Han etablerte også devaraja, dyrkingen av gudekongen, der tilbedelsen av kongen smelter sammen med tilbedelsen av hinduismens guder, og der kongen ble sett som legemliggjørelsen av guden Shiva. På den måten økte kongene sin autoritet og makt. I alt 30 konger regjerte i de over 600 årene som Angkor-perioden varte.

Det ble utviklet en tradisjon der hver ny konge skulle bygge et tempel som skulle huse hans jordiske levninger. Dette førte til et stort antall praktbygninger, som nådde sitt høydepunkt med Angkor Wat, som ble bygd av kong Suryavarman 2. Han regjerte fra 1113 til 1150, den perioden da Khmer-riket stod på toppen av sin makt og innflytelse. Da hersket de kambodsjanske kongene over et imperium som i tillegg til dagens Kambodsja strakte seg over deler av Myanmar, Thailand, Laos og Vietnam.

Erobringene førte til at herskerfolket var omgitt av fiender som stadig angrep dem. De farligste var cham-folket, som kom fra dagens Vietnam, der de hadde sitt Champa-rike. Angkor-kongene førte krig mot dem allerede på 900-tallet. Til gjengjeld angrep Cham sentrum av Khmer-riket flere ganger, mest intenst på siste halvdel av 1100-tallet, da Angkor-kongene viste tegn til økende svakhet på grunn av de store ressursene som ble brukt til krigføring og tempelbygging. I en kort periode erobret Cham-folket Angkor og innsatte en av sine egne på tronen. I løpet av noen år hadde kong Jayavarman 7 jaget Cham-krigerne ut, ikke minst etter et spektakulært sjøslag på den store innsjøen Tonle Sap («Den store innsjøen»).

Kong Jayavarman 7, som var en av de første buddhistkongene, stod bak utbyggingen av «storbyen» Angkor Thom med buddhisttempelet Bayon, 49 store tårn, alle med fire ansikter som vender i hver sin retning. 37 av disse tårnene er fortsatt bevart. Angkor Thom kan på denne tiden kan ha vært verdens største by, med en befolkning på inntil en million. Angkor Thom med Bayon markerer slutten på den flere hundre år lange byggeperioden og begynnelsen på Khmer-rikets nedgangstid. Kong Jayavarman 7 gjorde om mange av hindu-templene til buddhistiske og ødela mye av det hinduismen anså som hellig.

Senere konger vendte tilbake til hinduismen og rettet opp en del av det som var blitt ødelagt, men ressursene var mindre, og det ble brukt materiale som ikke har stått imot tidens tann. Da buddhismen igjen vant innpass, bygde de i tre. Ikke noe av det som da ble bygd, er bevart. Etter 1220 mistet khmerriket sin nyskapende kraft, og Angkor forfalt.

Med et svekket Angkor ble angrepene fra omverdenen gjenopptatt. Cham-riket erklærte seg uavhengig, uten at Khmer-kongene kunne gjøre noe med det. Det nye Siam-riket ble også stadig mer pågående. Thai-folk flyttet inn i områdene. Fra midten av 1300-tallet økte angrepene fra thaiene, og i 1430–1431 erobret de Angkor og plyndret området.

I praksis betød dette slutten på den lange Angkor-perioden, og Kambodsjas politiske og økonomiske tyngdepunkt forflyttet seg i retning av den nåværende hovedstaden Phnom Penh.

Sentrale steder i Angkor

Angkor Wat

Relieff av en apsara
Relieff av en apsara, himmelsk danserinne og kurtisane, fra Angkor-vat.
Relieff av en apsara
Av .

Angkor Wat («Byen som ble et tempel») er det største og mest spektakulære byggverket i Angkor-området og i hele Kambodsja. Tempelet med de fem berømte maiskolbe-lignende tårnene ble bygd i kong Suryavarman 2s regjeringstid (1113–1150). Hele tempelområdet er på 200 hektar, mens selve tempelet Angkor Wat opptar en flate på ni hektar og når en høyde på 65 meter. Byggearbeidene pågikk over fire tiår. Steinene ble hentet fra fjell femti kilometer borte ved hjelp av elefanter og flåter som fraktet bygningsmaterialene ned elven.

Angkor Wat ble opprinnelig viet til hindu-guden Vishnu, skaperverkets beskytter, og er full av symbolikk. Det sentrale tempelet skal representere Meru-fjellet, med fem topper, som er gudenes bolig i hinduismen. De ytterste av de fire store forsvarsmurene symboliserer verdens ytterkanter, og vollgraven er det kosmiske hav som omslutter verden. Vanlige borgere fikk ikke gå lenger enn til den innerste muren. Innenfor den var det bare kongen og hans hoff som fikk gå. Dit gikk kongen for å ære og tilbe Vishnu, og etter sin død skulle han gravlegges der og bli ett med guden. En tre meter høy statue av Vishnu med åtte armer står like innenfor hovedinngangen til Angkor Wat.

Ikke bare selve byggverket med de karakteristiske tårnene imponerer i Angkor Wat. Stedet er også kjent for sine mange og mangfoldige veggrelieffer, som dekker veggene rundt tempelet i en lengde på 700 meter og en høyde på to meter. Relieffene avbilder religiøse motiver og historiske begivenheter. Blant annet finner man detaljerte illustrasjoner av hinduismens to mest berømte sagn, Ramayana og Mahabharata. På et annet felt utpensles i rystende detalj lidelsene som synderne utsettes for i helvete, men også gledene i himmelen for dem som har skikket seg slik at de kommer dit.

Relieffene gir også plass til kong Suryavarman 2s liv og kamper, noe som gir et verdifullt innblikk i en tid som vi nesten helt mangler skriftlige beretninger om. Angkor Wat inneholder i tillegg en del Buddha-statuer, blant annet restene etter «Salen med de tusen Buddhaer», som minner om at Angkor Wat ble en buddhistisk helligdom etter hvert som hinduismen vek plassen.

Angkor Wat er blitt Kambodsjas nasjonale symbol. De fleste av landets nasjonalflagg opp gjennom tidene, uansett regime, har hatt tempelanleggets velkjente tårnsilhuett som et sentralt element.

Angkor Thom med Bayon

Angkor Thom, Bayon
De fem portene inn til byen er alle prydet med fire gigantiske ansikter uthogd i stein.
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0

Storbyen Angkor Thom, Khmer-rikets hovedstad i dets storhetstid, ble bygd opp over flere århundrer og nådde toppen av sin prakt på 1100-tallet. Den er på nærmere ett tusen hektar og omgitt av en mur som er åtte meter høy. I vollgravene utenfor lå krokodiller og voktet byen mot inntrengere. Byen ble restaurert, bygd ut og ferdigstilt av kong Jayavarman 7 etter at Cham-folket hadde plyndret den i 1177. Byen og nærmeste omegn kan ha hatt nærmere en million innbyggere, noe som ville ha gjort den til verden største i sin tid. Iallfall mener eksperter at Angkor Thom kunne ha brødfødd en så stor befolkning.

De fem portene inn til byen er på over tjue meter, og er alle prydet med fire gigantiske ansikter uthogd i stein. Teorier om at ansiktene skal forestille Buddha selv eller buddhistkongen kong Jayavarman 7, er ikke blitt bekreftet, men de kan ha likhetstrekk med samtidige statuer av kongen. En trehodet steinelefant er identifisert som hindu-guden Indras transportdyr. Indra var himmelens gud og gudenes konge. Dette tyder på at hinduismen og buddhismen levde side om side i Khmer-samfunnet på denne tiden.

Den dominerende bygningen i Angkor Thom er Bayon-tempelet, som ligger i byens midtpunkt, og er dit alle veier fører. Bayon preges av 37 tårn, av de opprinnelige 49, nesten alle bærer de samme enorme ansiktsportrettene i stein som man finner over portene til byen. Relieffer på tempelveggene gjengir scener fra Kambodsjas historie, som det dramatiske sjøslaget på Tonle Sap, og fra dagliglivet. Etter Jayavarman 7s død i 1219 sørget hans hinduistiske etterfølger, kong Jayavarman 8, for å ødelegge mest mulig av buddhistiske symboler, men sparte gigantansiktene i Bayon, som ble omgjort til et hinduistisk tempel, inntil buddhismen for godt ble kambodsjanernes religion.

Elefant-terrassen ligger i nærheten av Bayon og ble brukt av kongen og hans hoff til parader og seremonier. Terrassen er over en lengde på tre hundre meter smykket med dekorasjoner som viser elefanter i nesten naturlig størrelse, tigere, løver og andre dyr, også fra hinduistisk mytologi.

Ta Prohm

Ta Prohm
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Det spøkelsesaktige buddhist-klosteret Ta Prohm («Brahmas stamfar») het egentlig «Det kongelige kloster» og ble bygd av kong Jayavarman 7 (mannen bak Angkor Thom og buddhist-tempelet Bayon) i midten av 1180-årene. Ta Prohm er i dag mest kjent for de forvridde giganttrærne som har fått vokse fritt i den forlatte klosterbyen opp gjennom århundrene og som med sine digre røtter har veltet en stor del av de enorme steinblokkene, med det resultat at Ta Prohm ligner en spøkelsesby. Den er da også populær som innspillingsområde for spenningsfilmer. Ta Prohm hadde 39 tårn, men ingen av dem er bevart i sin helhet.

Ta Prohms tempel dekker ett hektar av hele byområdet på seksti hektar. På det meste rommet selve byen en befolkning på over 12 000 mennesker, av dem atten yppersteprester og seks hundre tempeldansere, apsaraer. Klosterets rikdom avspeiles både i tempelbygningene, som nå stort sett ligger i ruiner, og listen over grunnleggeren kong Jayavarman 7s velstand, der 35 diamanter og 40 000 perler inngår.

Rikdommen ble tilført av de over tre tusen landsbyene som klosteret eide. Landsbyenes 80 000 innbyggere hadde til oppgave å forsyne klosteret med alt det trengte av tjenester, produkter og vedlikehold. På den måten kunne Ta Prohm også skaffe forsyninger og medisiner til de over ett hundre sykehusene som Jayavarman 7 bygde opp rundt om i sitt kongerike.

Trærnes røtter hadde gjennom århundrene gravd seg under og mellom steinblokkene som murene og bygningene var bygd opp av, og veltet dem hulter til bulter. Da arkeologene fra den franske kolonimakten fant fram til stedet på slutten av 1800-tallet, fant de en by som så ut til å være herjet av en fremmed hær med kraftige våpen. Arkeologene fant ut at det ville være en uoverkommelig oppgave å restaurere stedet til dets opprinnelige prakt. De sørget i stedet for å bevare det som det stod etter en begrenset restaurering, som blant annet bestod i å fjerne noe av den tette jungelen som skjulte mye av Ta Prohm.

I dag er det tidligere buddhistklosteret en av Angkors store turistattraksjoner, der naturens utemmede vekst og dens dramatiske følger for tempelet imponerer like mye som selve ruinene, der man også finner både bilder av Buddha og veggrelieffer som viser tempeldanserne i virksomhet.

Banteay Srei

Banteay Srei
Banteay Srei, et av Angkors best bevarte templer.
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0

Et av de eldste og minste, men vakreste templene i Angkor. Det ligger 20 kilometer nord for Angkor Thom, ved foten av Kulen-fjellet, der de første Angkor-kongene holdt til fra begynnelsen av 800-tallet. Banteay Srei oversettes ofte med «Kvinnenes citadell» eller «Skjønnhetens citadell», et navn det sannsynligvis har fått på grunn av sin yndighet og harmoni. Banteay Srei er et av de få templene som ikke er bygd av en konge, men av to velstående adelsmenn og viet til hindu-guden Shiva 22. april 967. Det ble ikke gjenoppdaget av franskmennene før i 1914 og restaurert i 1930-årene.

Banteay Srei er det mest omfattende og utsøkt dekorerte av alle templene i Angkor. I den sentrale delen av templet er så godt som alle flater dekorert. Mange av veggrelieffene blir betraktet som blant de fineste i Khmer-kunsten. Mye av det man ser, er reproduksjoner, siden originalene ble fjernet i den franske kolonitiden. Forsøk på å få dem returnert har ennå ikke ført fram. Andre originaler blir oppbevart i Nasjonalmuseet i hovedstaden Phnom Penh.

Motivene i de livfulle dekorasjonene er nesten utelukkende hentet fra hinduistisk mytologi, som det store eposet Ramayana, og fortellinger om gudene Shiva, som hoveddelen av tempelet er viet til, og Vishnu og hans jordiske inkarnasjon Krishna, som den nordlige delen av tempelet er viet til.

Et fremtredende trekk ved khmerenes hinduistiske religionsutøvelse på denne tiden, var fruktbarhetskultusen. I Banteay Srei finner vi derfor en rekke steder som er innrettet for å plassere linga, en høy og rund stein som symboliserer fallos, mannens kjønnsorgan. Den ble satt ned i et hull som symboliserte vulva, kvinnens kjønnsorgan. Når vann ble helt over fallos, skulle dette vannet bli hellig og fruktbarhetsfremmende.

Religionen i Angkor

Inntil slutten av 1100-tallet var hinduismen, som kom til Kambodsja fra India mange hundre år tidligere, nesten enerådende. Deretter ble hinduismen erstattet av en annen religion med indisk opphav, nemlig buddhismen, som har vært dominerende i århundrene etterpå og som i dag er landets statsreligion.

Et spesielt trekk ved khmerenes religion i hinduismens tid, var dyrkingen av kongen som gud, devaraja, «gudenes konge», «guden som er konge», og kongen som blir ett med guden når han dør og derfor måtte bygge et tempel for sine jordiske levninger.

Av de utallige guder og halvguder i hinduismens trosverden var det Shiva som ble den dominerende i Angkor-tiden. Shiva ble betraktet av kongene som imperiets høye beskytter. Derfor er de fleste templene viet til ham. Til gjengjeld ble det forventet at han skulle sikre velstanden i riket. Den andre «hovedguden» i Angkor-tiden var Vishnu, som Angkor Wat var viet til. Hvis vi legger til guden Brahma, får vi den hinduistiske «treenighet». Disse gudene ble knyttet sammen i mange av de samme mytene, de opptrådte iblant som sammensvorne, blant som rivaler.

Khmerene ser ikke ut til å ha fordypet seg i religiøse doktriner. Det er derfor heller ikke mange spor av religiøs splittelse eller sekter i hinduismen i Angkor-tiden. Og midt oppe i hinduismens gudeverden og den gryende buddhismen fortsatte khmerene å tro på sine hjemlige ånder og guder, som ble tilbedt med enklere ritualer enn dem som ble foreskrevet for hinduismens indiske guder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg