Andrzej Wajda var en polsk filmregissør og sceneinstruktør som regnes som en av polsk histories betydeligste filmskapere. Han har blitt hedret med mange av bransjens viktigste priser, deriblant en æres-Oscar i 2000 og en æres-Gullbjørn ved filmfestivalen i Berlin i 2006.
Andrzej Wajda
Faktaboks
Andrzej Wajda
Andrzej Witold Wajda
- Uttale
- wˈajda
- Født
- 6. mars 1926, Suwalki
- Død
- 9. oktober 2016, Warszawa
Andrzej Wajda under et besøk i Finland i 1963.
Debut på 1950-tallet
Wajda ble kunstutdannet i Kraków i 1946-1949 og studerte film i Lodz til 1953. Han debuterte som spillefilmregissør med En generasjon (1955), som dannet opptakten til den kortvarige liberale perioden i polsk filmproduksjon. Denne filmen utgjør sammen med Kanal (1957) og Aske og diamant (1958; etter Jerzy Andrzejewski) en trilogi som med sterk sannhetsvilje skildrer den polske motstandskampen under den tyske okkupasjonen.
Sterke krigshistorier
I 1960-årene hadde Wajda en stor produksjon innenfor flere sjangre, og i flere filmer ga han en kamuflert kritikk av myndighetene og Polens rolle innenfor den sovjetiske maktsfæren. Den påkostede Aske (1966), etter en roman av Stefan Żeromski, skildret polakker på fransk side under napoleonskrigene.
Landskap etter krig (1970), etter Tadeusz Borowski, handler om et kjærlighetsforhold mellom fanger fra Nazi-Tysklands konsentrasjonsleire som skal sendes hjem etter krigens slutt. Polens politiske utvikling i etterkrigstiden er tema i de kritiske Marmormannen (1977) og Jernmannen (1981). I sistnevnte brukte han dokumentarbilder fra streikene ved skipsverftene i Gdansk og etableringen av fagforeningen Solidaritet. Filmen vant Gullpalmen i Cannes og ble Oscar-nominert som beste fremmespråklige film, i likhet med Det forjettede land (1975), Panny z Wilka (1997) og Katyn (2007).
Danton (1982; Bafta-pris) er en filmatisering av et skuespill av Stanislawa Przybyszewska med tema fra den franske revolusjon, med Gérard Depardieu i tittelrollen. Korczak (Dr. Korczak og barna, 1990) skildret en oppofrende lege i en konsentrasjonsleir.
På 00-tallet
Han fortsatte å være produktiv også gjennom 1990-tallet, men fikk ikke stor oppmerksomhet igjen før med Katyn (Massakren i Katyn, 2007; Oscar-nominasjon), om Sovjetunionens massakre på polske offiserer i Katynskogen i 1940, hvor også Wajdas far ble drept. Siden laget han biografiske filmer om to store polske personligheter: Walesa. Czlowiek z nadziei (Lech Walesa – håpets mann, 2013), om Lech Walesa, og Powidoki (2016), om den radikale polske kunstmaleren Wladyslaw Strzeminski.
På teaterscenen
Wajda hadde også en parallell karriere som en av Polens ledende sceneinstruktører. Han debuterte i 1959 og arbeidet siden ved en lang rekke teatre i inn- og utland, ikke minst ved Stary Teatr (Det gamle teatret) i Kraków, hvor han laget sin første oppsetning i 1963.
Wajda var gift med scenografen Krystyna Zachwatowicz, og datteren Karolina Wajda er skuespiller.
Kommentarer (2)
skrev Trond Olav Svendsen
Hei! Min gamle artikkel om Wajda, som vel stadig er den mest berømte polske filmregissøren ved siden av Polanski, er ikke så ille. Men den kan med fordel oppdateres. Wajda døde 9. oktober 2016, drøyt 90 år gammel. Med vennlig hilsen Trond Olav
svarte Ann-Sofi S. Emilsen
Hei Trond Olav, og takk for kommentar og info om Wajdas dødsfall. Fram til nå har 2019 vært et år hvor film ikke har blitt prioritert når det gjelder oppdateringer/utvidelser – men senest sist uke ble det gitt grønt lyst for å gjøre nettopp dette (i noe grad). Innen utgangen av året har jeg derfor muligheten til å pusse på et utvalg av de viktigste artiklene innen (først og fremst) nord-amerikansk og europeisk film. Wajda kommer med på listen! Vennlig hilsen Ann-Sofi
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.