Andreas Bodenstein von Karlstadt

Karlstadt var i årene etter 1510 opptatt med juridiske studier, og under en reise til Roma 1515-16 ble han også promovert til dr. iuris utriusque: til doktor både i sivil og kirkelig rett. Han tilhørte Wittenbergs borgerlige elite, og hadde nær kontakt både med Luther, Lucas Cranach d.e. og kurfyrstens sekretær Georg Spalatin.

Teologisk stilte han seg etter Roma-reisen tydelig på Luthers side og ville bidra til å fremme en ny teologi med kirkefaderen Augustin og senmiddelalderens mystikere som viktige inspirasjonskilder. Han utviklet også tidlig en skarp kirkekritikk.

I 1519 sto han ved Luthers side i den viktige Leipzig-disputasen med Johannes Eck, der pavens og konsilenes autoritet var stridstemaet. Samme år samarbeidet han med Cranach om flygebladet «Andreas Bodensteins Himmelvogn og Helvetesvogn», som retter kraftig kritikk mot pavekirkens teologi.

Etter riksdagen i Worms i 1521 ble Luther holdt i eksil på borgen Wartburg for å unngå å bli tatt av dage som kjetter. Imens trådte Karlstadt inn som midlertidig leder for reformasjonsbevegelsen i Wittenberg, og fikk gjennomført reformer på løpende bånd:

Juledag 1521 år holdt han den første evangeliske gudstjeneste på tysk i Wittenberg. I 1522 feiret han også – mot kurfyrstens vilje – nattverd med utdeling av både brød og vin til alle som deltok (katolsk skikk var at menigheten kun mottok det innviede brødet). Dessuten gikk han i gang med å fjerne bilder fra kirkene, og forsvarte dette med henvisning til bibeltekster. Samme år (tre år før Luther) inngikk han også ekteskap, trass i at han var presteviet.

Karlstadt var en utålmodig reformator, og ønsket i samarbeid med byrådet i Wittenberg å omforme Wittenberg til en hellig by som levde i pakt med Guds ord.

Da Luther vendte tilbake til Wittenberg fra sitt eksil på Wartburg i 1522, tok han ganske snart et kraftig oppgjør med Karlstadt, som ble den lutherske reformasjonens første indre fiende eller «falske bror». Luthers reformasjonsstrategi gikk ut på å gå varsomt fram, ta hensyn til de svake i troen, og ta høyde for at synden blir værende i verden så lenge menneskene lever på jorden. Å bygge opp de helliges samfunn i denne verden anså han som en umulig oppgave.

Striden mellom Luther og Karlstadt ble langvarig og bitter. Karlstadt forsvarte sin reformatoriske kristendomstolkning i en rekke skrifter, og flere av dem ble publisert i store opplag. Mellom 1519 og 1525 utga han 47 skrifter i tilsammen 125 opplag. Men Luther hadde kurfyrsten på sin side og fikk i 1522 bevirket at Karlstadt måte forlate sin stilling ved universitetet i Wittenberg.

Karlstadt frasa seg samtidig sine doktortitler og henga seg til et enkelt liv i et mer likestilt kristent fellesskap. Den tidligere professoren med tre doktorgrader begynte å kalle seg «broder Andreas» og begynte å livnære seg som bonde.

Fra 1523 til 1524 arbeidet han igjen som prest og sto i spissen for en byreformasjon i den lille byen Orlamünde sør for Jena. Her prøvde han å sette sine idealer igjennom.

I Orlamünde avgrenset han seg samtidig fra en annen radikal gren av reformasjonen med Thomas Müntzer i spissen. Thomas Müntzer hadde også vært knyttet til Luthers bevegelse, og brukte Luthers frihetstenkning som begrunnelse for væpnet kamp mot fyrstene for å slippe hard beskatning av bondestanden.

Karlstadt tok avstand fra bruk av vold med henvisning til Bibelen (Matt 26,52), og han nektet å samarbeid med Thomas Müntzer. I stedet prøvde han å trekke seg tilbake og bygge et nytt kristent fellesskap i den mindre eksponerte byen Orlamünde.

I Orlamünde fortsatte også den teologiske striden med Luther, og de to møttes personlig til offentlig diskusjon i Jena i august 1524 uten at det førte dem nærmere hverandre.

Samme år ble Karlstadt landsforvist fra Kursachsen, og måtte dermed forlate Orlamünde. Rett etterpå tok Luther et kraftig og grundig oppgjør med Karlstadt i skriftet «Mot de himmelske profetene, om bildene og sakramentet». Her gikk han i rette med Karlstadts billedkritiske teologi og med hans symbolske oppfatning av nattverden.

Disse temaene hang sammen: Karlstadt tok avstand fra det helliges nærvær i materien, og det ga seg utslag både i synet på bilder og i synet på nattverdselementene.

De ti neste årene levde Karlstadt et omflakkende liv sammen med sin familie, og han ble avvist de fleste stedene han prøvde å slå seg ned. Han kom i kontakt med døperbevegelsen (blant annet med Melchior Hoffman i Flensburg i Sønderjylland i 1529) og med den reformerte grenen av reformasjonen.

Etter et opphold i Zürich havnet han til sist i Basel. Der støttet han den sveitsiske reformasjonen (som hadde et lignende syn på bildene og på nattverdssakramentet). Han foreleste ved universitetet i Basel fra 1534, og døde samme sted i 1541 etter å han blitt smittet av pest.

• Reformasjonen
• Martin Luther

• Kritische Gesamtausgabe der Schriften und Briefe Andreas Bodensteins von Karlstadt, Band I,I & I,II: Schriften 1507–1518, utg. Av Thomas Kaufmann, Heidelberg 2017
• Ulrich Bubenheimer: Consonantia Theologiae et Iurisprudentiae (= Ius Ecclesiasticum Bd. 24), Tübingen 1977
• Ulrich Bubenheimer og Stephan Oehmig: Querdenker der Reformation – Andreas Bodenstein von Karlstadt und seine frühe Wirkung, Würzburg 2001
• Amy Nelson Burnett: Karlstadt and the Origins of the Eucharistic Controversy: A Study of the Circulation of Ideas, Oxford 2011
• Alejandro Zorzin: Karlstadt als Flugschriftenautor, Göttingen 1990