Anders Olsen

Den danske handelsmann og godseier Jacob Severin (1691–1753) hadde fra 1729 oktroi (handelsprivilegium/monopol) på finnmarkshandelen, og det er muligens i den forbindelse at han ble oppmerksom på Anders Olsen fra Senja. I 1734 fikk Severin oktroi på grønlandshandel, og de neste 15 årene drev han som «Grønlands Patron» handelen og beseilingen på Grønland i samarbeid med blant andre Poul og Niels Egede, sønnene til «Grønlands apostel» Hans Egede. Severin hadde tidligere studert teologi, og han inkluderte misjonering i sin hensikt med aktiviteten på Grønland. I 1740 ble Niels Axelsen Rasch (1714–1757), som var slektning av Hans Egedes kone Gertrud Nielsdatter Rasch (1673–1735), sendt til Nord-Norge etter oppfordring fra Egede og Severin for å finne noen «Nordlandskarle» som kunne egne seg til å flytte til Grønland. Både Anders Olsen og hans bror Hans var blant de seks utvalgte, kanskje på grunn av Severins tidligere kjennskap til Olsen.

Olsen-brødrene ankom Godthåb i 1742 og ble ansatt i handelsvirksomheten av Severin. Det var en større misjoneringsaktivitet i dette området på denne tiden. De første herrnhutiske misjonærene hadde ankommet i 1733 og grunnlagt misjonsstasjonen Ny Herrnhut i nærheten av Godthåb. Både Anders og Hans kom under deres påvirkning, og Anders planla å reise fra Grønland etter to år for å slutte seg til herrnhuterne et annet sted. Han fikk imidlertid også god kontakt med kateketen Bertel Laersen i Godthåb, som hadde lignende tanker, og det ble til at de begge ble der de var, antagelig fordi de begge gjorde et utmerket arbeid og var blitt nærmest uunnværlige. Anders Olsen ble etter hvert ansatt som assistent og ble bedt om å bli i tjenesten da Det almindelige octroyerede Handels-Compagnie i København overtok grønlandshandelen i 1750. Etter et par år prøvde han og broren seg som frihandlere (selvstendige handelsmenn) med tillatelse fra kompaniet, men ble samtidig bedt om å rekognosere nordover fra Godthåb med tanke på videre kolonisering. I 1753 fant Olsen det sikrere å gå tilbake til kompaniets tjeneste.

Den 10. august 1752 giftet Anders Olsen seg i Godthåb med Tupernat (1726–1789) fra Ravnøerne ved Godthåb, som var datter av selfanger Sanak. De fikk seks barn sammen.

I 1754 ble Olsen bedt av kompaniet om å opprette en handelsplass ved Fiskenæsset (Qeqertarsuatsiaat) syd for Godthåb og året etter å anlegge en koloni ved Kangâmiut (Sukkertoppen) nord for Godthåb. Denne etableringen var delvis etter hans eget initiativ, og han ble her mer eller mindre til 1773 og fikk med sin venn Bertel Laersen som kateket på stedet.

I 1773 foreslo Olsen en ny kolonisering, denne gang syd for Fredrikshåb (Paamiut). Han foretok i 1774 en lang rekognoseringsreise ut fra Fredrikshåb og til Kap Farvel, Grønlands sydligste punkt. Litt lenger nord for dette fant han stedet hvor kolonien Julianehåb (Qaqortoq) skulle anlegges. Det ble gjort i 1776, og kolonien ble bestyrt av Olsen frem til 1780. I løpet av denne perioden foretok han en ny rekognoseringstur sydover.

Regnskapsføring var ikke Olsens sterke side, og han fikk et par ganger problemer i forholdet til kompaniet. I 1780 var det slutt, og han ble avskjediget. Han var nå 62 år gammel, og i 1783 flyttet han med familien lenger innover fjordkomplekset fra Julianehåb hvor han etablerte en gård ved det gamle bispesetet Garðar (Igaliko). Dette er et frodig område på Grønland hvor gresset gror godt, og det er velegnet til dyrehold, både før og nå. I 1783 foretok Olsen sammen med sin eldste sønn enda en lang reise syd om Kap Farvel og omkring 135 kilometer nordover langs østkysten, hvor de ble stanset av isen. Olsen begynte med sauer, og gården ble etter hvert utvidet med kyr. Det var særlig hans yngste sønn Johannes Andersen (1760–1825) som utviklet dyreholdet videre til å bli en stor suksess, og han er blitt kalt for Grønlands første bonde.

Anders Olsen sies å ha vært blid, hardtarbeidende og sterkt religiøs. Han døde på gården i 1786.

• Anders Olsen i Norsk biografisk leksikon
• handelskompani
• oppdagelsesreiser
• Grønlands nyere historie

• Anders Olsen i Dansk biografisk leksikon