Anders Kjær

Etter debuten i 1966 arbeidet han en periode med abstrakte uttrykk, særlig bilder der flaten var dekket av striper. Etter en lang periode med andre og mer figurative uttrykk vente Kjær tilbake til et nytt abstrakt formspråk på begynnelsen av 2000-tallet.

Som medlem av kunstnergruppen GRAS arbeidet han med silketrykk innen et figurativt formspråk, ofte med klart meningsinnhold mot vold og undertrykkelse.

Sammen med komponisten Kåre Kolberg eksperimenterte han med audiovisuelle virkemidler i verket NOVA (1972). Verket er forholdsvis kort, men gir en intens opplevelse. NOVA var en av Norges første lydinstallasjoner og bestod av et lys-show, elektronisk musikk mikset sammen i en stor 13 x 19 meter installasjon bestående av glass, papir og gummidekk som publikum kunne bevege seg rundt i.

En utstilling som ble mye omtalt var Uten tittel (1982), hvor han viste bilder med motiver fra pop- og pornoindustriens bildeverden. Den ble vist flere steder i Norge i forbindelse med utgivelsen av en bok med samme navn, og vakte atskillig offentlig debatt.

I 1990-årene opptok landskapsmalerier, ofte våte, høstlige skogsinteriører og myrer hoveddelen i Kjærs produksjon. Disse bildene er summarisk i gjengivelsen av motivet og malt i en drivende teknikk, der han har latt tynn farge renne nedover flaten. Dette gjør disse bildene til noe mer enn landskapsmaleri i ordets tradisjonelle forstand.

• Anders Kjær i Norsk kunstnerleksikon

• Anders Kjær i Nasjonalmuseet
• Anders Kjær i Stortingetskunstsamling

• Erikson, Trond. "En elektronisk ballade". [Lesedato 12.1.2021.]
• Kjær, Anders. Uten tittel: Malerier 1982. Oslo: Landslaget aktuell kunst, Tiden Norsk Forlag, 1982.
• Sørensen, Gunnar. Anders Kjær. Oslo: Labyrinth Press, 1991.