født i Sandsvær, norsk kunsthistoriker, sønn av C. A. Bugge. Konservator ved Kunstindustrimuseet i Oslo 1912, antikvar i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 1918, ved Riksantikvariatet 1920, professor i kunsthistorie 1936–55.
Han skrev vesentlig om middelalderens kunst, særlig arkitektur og kirkekunst, om kirker og byggeskikk i en rekke bygdebøker (bl.a. Lorens Bergs Vestfold-bøker), om gamle husbygninger i Fortidsminnesmerkeforeningens årsberetninger 1923–27 og 1929–32, Vore gamle gravminder (samme sted 1924), Dogmatikk og kunst i den gammellutherske kirke i Norge (samme sted 1928), Kunsten langs leden i nord (samme sted 1932), The Golden Vanes of the Viking Ships (Acta Archaeologica 1931), The Origin, Development and Decline of the Norwegian Stave Church (samme sted 1935).
Doktorgraden 1929 med Arkitekten stadskonduktør Chr. H. Grosch. I Verdens kunsthistorie skrev han bindene om Oldtidens kunst (1936) og Kristendommens kunst (1937), i Norsk kunsthistorie (bd. 1, 1925) om Arkitekturen i 16. og 17. aarhundrede, i Nordisk kultur (bd. 23, 1933) om norske kirkebygninger og deres utstyr, i Norsk kunstforskning (1945) om arkitektur. En populær oversikt over Norske stavkirker kom i 1953.