Amin al-Husseini var en palestinsk politiker og religiøs leder. Fra 1921 var han stormufti av Jerusalem. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike palestinske lederne på 1930- og 1940-tallet, og han regnes som svært omstridt.
Amin al-Husseini
Faktaboks
al-Hajj Amin al-Husseini
- Uttale
- hussˈeini
- Født
- 1896
- Død
- 1974
Tidlig politisk virke
Al-Husseini ble født i Jerusalem i 1895. Han deltok i første verdenskrig som en osmansk offiser, men forlot den osmanske hæren i protest mot det osmanske rikets negative syn på arabisk nasjonalisme. I 1916 deltok han derfor i det arabiske opprøret mot det osmanske riket.
Al-Husseini kjempet først og fremst for en bredere arabisk nasjonalisme og opprettelsen av et stor-Syria, men etter at Frankrike tok over Syria som et mandatområde i 1920, vendte Amin al-Husseini tilbake til Jerusalem hvor han begynte å kjempe for en særegen palestinsk nasjonalisme. Etter å ha spilte en rolle i en voldelig demonstrasjon i 1920, dømte den britiske mandatmyndigheten ham til 10 års fengsel in absentia for opprørsagitasjon. Han var på det tidspunktet utenfor Palestinas grenser.
I 1921 ble han benådet av den britiske høykommissæren og utnevnt til mufti av Jerusalem. I 1922 ble han også utnevnt som leder for det øverste islamske råd. Selv om han jobbet tett med det britiske mandatstyret jobbet han også hardt mot sionismen og den britiske støtten til denne, som gjennom Balfour-erklæringen var en av hjørnesteinene i det britiske mandatansvaret.
Innad i det britiske mandatet fungerte al-Husseini som en religiøs og nasjonal leder, men han var også en konkurrent til Nashashibiene som var den andre ledende palestinske familien i denne perioden.
Kamp mot mandatet og sionismen
Da det palestinske opprøret brøt ut i 1936 ble Amin al-Husseini president i den arabiske høy-komité i Palestina. Gjennom dette embetet reiste han motstanden mot det britiske mandatstyret og den jødiske innvandringen til Palestina. I 1937 ble han avsatt som mufti og flyktet til Libanon.
I 1939 flyktet han igjen, denne gangen til Irak. I 1941 flyktet han til Berlin. Han bidro herfra til spredning av anti-britisk og anti-semittisk propaganda. Han deltok også i organiseringen av militære styrker under Waffen-SS blant muslimene i Bosnia.
I 1945 ble han internert i Frankrike, men flyktet og kom til Damaskus i 1946. I tiden 1946–1948 forsøkte han uten særlig hell å skaffe seg en lederstilling blant palestinerne. I en kort periode i 1948 ledet han den såkalte all-palestinske regjeringen i Gaza. Denne kollapset i løpet av kort tid. Han bodde deretter i Kairo og fra 1959 i Beirut. Her døde han i 1974.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.