kommune i Nordland fylke, på Helgelandskysten omkring ytre del av Vefsnfjorden. Alstahaug består av øya Alsten, unntatt den nordøstlige del, og en rekke mindre øyer i sør og sørvest.
Kommunens utstrekning har skiftet svært mye gjennom årene. Den nåværende kommunen ble i hovedsak dannet 1965 ved sammenslåing av storparten av den daværende Alstahaug kommune, en del av Tjøtta, samt Sandnessjøen. 1971 ble øygruppen Skålvær overført fra Vega kommune, og 1995 ble fastlandsdelen i øst overført fra Alstahaug til Vefsn kommune.
Natur
Den vestlige delen av Alsten samt øyene for øvrig tilhører strandflaten. Den østlige delen av Alsten utgjøres av den kjente fjellrekken De sju søstre med topper opptil 1072 moh. (Botnkrona). Berggrunnen er av kaledonsk alder; granitt i De sju søstre, og ellers en del glimmerskifer m.m.
Bosetning
Befolkningsutviklingen etter 1945 har vært preget av vekst, men denne veksten er hovedsakelig begrenset til administrasjonssenteret Sandnessjøen, mens de fleste kretsene har gått tilbake i folketall. Nesten 80 % av befolkningen bor i Sandnessjøen tettsted, og ellers er det bare ett mindre tettsted, Tjøtta.
Næringsliv
Fiske har mindre betydning enn før, mens jordbruk fortsatt er betydelig i de spredtbygde strøkene; Alstahaug er blant fylkets fremste jordbrukskommuner, med største gj.sn. jordbruksareal per bruk. Melke- og kjøttproduksjonen er viktigst, og det meste av arealene benyttes til eng og beite. Det dyrkes noe poteter, grønnsaker og korn (bygg).
I Sandnessjøen ligger Helgeland Næringspark med Excon A/S og flere andre bedrifter som produserer offshore-konstruksjoner, stålbroer m.m. Forsyningsbase for oljeleting utenfor Nordland. Slipen Mek. Verksted. Sandnessjøen er service- og kommunikasjonssenter for ytre Helgeland; bystatus fra 1999.
Helgelands Blad utkommer i Sandnessjøen tre dager i uken.
Samferdsel
Kystriksveien, Rv. 17, går gjennom kommunen med ferge sørover fra Tjøtta til Forvik. Fra Sandnessjøen går Rv. 17 via Helgelandsbrua over til Leirfjord på fastlandet og videre nordover via Nesna til Bodø. Fra denne fører Rv. 808 til Mo i Rana og Rv. 78 til Mosjøen. Sandnessjøen er sete for trafikkselskapet Helgelandske A/S, og har hurtigruteanløp og hurtigbåtruter til distriktet omkring, samt til Bodø. Kortbaneflyplass på Stokka like sør for Sandnessjøen med forbindelse bl.a. til Bodø, Trondheim og Oslo.
Offentlige institusjoner
Alstahaug svarer til sognene Alstahaug, Sandnessjøen og Tjøtta i Alstahaug prestegjeld, Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, tilhører Alstahaug og Leirfjord lensmannsdistrikt i Helgeland politidistrikt og hører under Alstahaug tingrett.
I Sandnessjøen ligger videregående skole med flere studieretninger, sykehus, alders- og sykehjem, arbeidskontor, bibliotek, turistkontor, hoteller m.m. Videregående skole (husholdningsfag) på Søvik.
På den gamle storgården Tjøtta, Nord-Norges største gårdsbruk, ligger et fagsenter knyttet til Landbruksdepartementet. Her drives forsøk med bl.a. sau og kjøttfe, og rådgivning innen landbruk, havbruk og næringsutvikling.
Historikk og kultur
Kommunen er rik på fortidsminner. Ved Brastad på øya Mindlandet sør i kommunen, ligger en av Helgelands eldste boplasser. Størstedelen av funnmaterialet består av kvarts- og kvartsittredskaper. Særlig skraperne minner om Komsakulturens grove former. Ved siden av opptrer mindre flintformer av Fosna-karakter.
Helleristningsfeltet på Rødøya ved innløpet til Vefsnfjorden har fått særskilt berømmelse på grunn av sine figurer som er tolket som skiløpere; en av disse ble brukt som piktogram til OL på Lillehammer 1994. Feltet er hugd inn i en bergflate ved Valen på vestsiden av Flatøysundet.
Nordlands største gravrøys er antagelig Kongshaugen på Haugsneset sørøst for Alstahaug kirke med sine 30 m i diameter og høyde på 8 m. I en av de mindre røysene nær Kongshaugen ble det 1963 gjort et gravfunn fra eldre bronsealder.
Nordøst for storgården Tjøtta, Hårek av Tjøttas høvdingesete fra omkring år 1000, ligger et stykke utmark, Leikenga, med et stjerneformet tunanlegg som omfatter 12 tufter. Omkring tuftene finnes ca. 25 gravhauger og en bauta som kalles Leikmøyas spø. Tunanlegget er antagelig fra vikingtiden.
Den eldste delen av Alstahaug kirke er oppført rundt 1200. Presten og salmedikteren Petter Dass var prest her fra 1689 til sin død i 1704. Gravstøtte for den første biskop til «Nordlandene og Fiinmarkeen», Mattias Bonsach Krogh, som ble utnevnt her i 1804. Prestegården fra 1760 er fredet. Petter Dass-museum og minnebauta over dikterpresten på Alberhaugen like ved.
Det finnes to krigskirkegårder på Tjøtta; den ene rommer gravene til de fleste av de russiske krigsfangene som omkom i Nord-Norge under den andre verdenskrig, den andre har gravene til alle dem som omkom under bombingen av fangeskipet Rigel 1944. Totalt ligger om lag 9000 mennesker begravet her.
Kommunevåpnet
Våpenet (godkjent 1986) har en blå bjelke dannet ved taggesnitt mot en sølv bakgrunn. Motivet viser til fjellformasjonen De sju søstre og dens speilbilde i sjøen.
Navnet Alstahaug kommer av norrønt Alastarhaugr, første ledd er øynavnet Alǫst (nå Alsten), som etter Magnus Olsen betyr ålgrunnen og ble brukt som tabuord for hav. Siste ledd trolig gårdsnavnet Haug. Eivind Vågslid (Stadnamn II) mener at øya har hett Al og innbyggerne alhøygir, som senere er blitt til håløygir.