Avishode til Almuevennen
Avishode til Almuevennen
Almuevennen.
Forside av •	Almuevennen
Forside av første nummer av Almuevennen 6. januar 1849.
Forside av • Almuevennen
Nasjonalbilioteket .

Almuevennen var et norsk ukeblad som utkom i perioden 1848–1893. Almuevenn ble grunnlagt av statsrevisor Johan Christian Johnsen som også var redaktør hele bladet utgivelsestid.

Avisen markerte seg de første årene som frisinnet og liberal. Med tiden utviklet den seg i moderat konservativ retning og valgte blant annet høyresiden i statsrådssaken.

Historie

Johan Christian Johnsen
Almuevennens utgiver og redaktør var Johan Christian Johnsen, stortingsmann fra Stavanger og seinere riksrevisor. Han tok sete i Stortinget i 1848 og ga ut første nummer av bladet i 1849. Folke opp lysning, avhold og misjon var hans program både på Stortinget og i avisspaltene. Johnsen ga også ut og skrev egenhendig det meste av Norges første konversasjonsleksikon, det tre bind sterke Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber. Før han startet Almuevennen, redigerte Johnsen noen år Stavanger Amtstidende (1843–1846) og startet månedstidsskrift et For Ungdommen (1846–1847) og Missionsblad for Børn (1847). Almuevennen og trykkeriet skaff et ham en tid så gode inntekter at han også kunne gi pengebidrag til en rekke vitenskapelige arbeider.
Johan Christian Johnsen
Stortingsarkivet.

Johan Christian Johnsen grunnla bladet med formålet «et Ugeblad til Oplysningens Fremme blandt Menigmand». Bladet kom ut en gang i uken og var skrevet for folk flest, den brukte grafiske illustrasjoner og den krydret spaltene med interessante fortellinger om liv og skikker i mange land. Fra 1855 ga bladet også ut et tillegg, Adressebladet, som det måtte abonneres spesielt på. Her ble det lagt større vekt på aktuelle nyheter, notiser så vel som lengre artikler.

Den ble angrepet både fra konservativt og radikalt hold. Morgenbladets angrep var hyppige og krasse, og i det radikale Verdens Gang luftet en leser sin skuffelse: «[...] den såkalte 'Almuevennen' – et navn vi tror utgiveren nå bør forandre til 'Regjeringsvennen' [...]. Dette skal antakelig være en liten lommeutgave av «Morgenbladet» og Regjerings- og Embedspressen, som jevnsides med det saakaldte «Fædreland» skal kolporteres nu til «Almuen».»

Opplagssuksess

Almuevennen ble en av norsk presses første opplagssuksesser. På sitt beste på 1870-tallet hadde bladet mer enn 22 000 abonnenter og kjøpere, og det ble lest over hele landet, ikke minst på bygdene. Det nådde ut i en tid da kirke og stat slapp religionsutøvelsen fri, og da verdslige bøker fant sin plass i hjemmene i tillegg til huspostill og almanakk.

Almuevennen kom til å åpne verden for vanlig folk som til da hadde måttet støtte seg til prest og lensmann for å få vite hvordan det sto til i Kristiania og i den store verden. Bladet var «ein kjærkommen gjest frå fyrste stund», sa en Vågå-mann. Han tinget bladet i 1864 og mente at det «var liksom dei med eitt skulde flytt grendi hundre mil nærar den store verdi».

Trangere tider

Etter noen gode økonomiske år for Almuevennen ble det trangere tider, med stadig sterkere konkurranse fra mer radikale aviser som Søren Jaabæks Folketidende og Verdens Gang. I 1892 lot utgiveren avisen gå videre til Vilhelm Aubert, utgiver og redaktør av en annen moderat konservativ avis, Fædrelandet. Aubert slo de to avisene sammen til én, gjorde den til dagsavis og ga den et nytt avishode: Landsbladet.

Fakta

  • Første nr. 6.1.1849, red. Johan Christian Johnsen.
  • Sammenslått med Fædrelandet til Landsbladet, prøvenr. 29.11.1892, første nr. 2.1.1893, red. Vilhelm A. Aubert. Siste nr. 30.6.1911

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg