Alfred Dreyfus

Alfred Dreyfus, fransk artillerioffiser, hovedperson i en av de mest omtalte rettsskandaler i verden. Dreyfus kom fra en jødisk kjøpmannsfamilie i Alsace og utgjorde et fremmedelement blant det franske offiserskorpset, som hadde sterke aristokratiske, katolske og antisemittiske elementer. Dreyfus kom 1893 som kaptein inn i generalstaben. Året etter ble det oppdaget at franske militære hemmeligheter var kommet erkefienden Tyskland i hende. Dreyfus fikk mistanken rettet mot seg, men hevdet hele tiden at han var uskyldig. 1894 ble han likevel av en krigsrett dømt til degradering og livsvarig deportasjon til Djevleøya ved kysten av Guyane Française. Rettssaken og dommen førte til en sterk antisemittisk stemning i Frankrike.

I 1896 fikk imidlertid oberst M. G. Picquart, sjef for generalstabens etterretningsvesen, kjennskap til at det trolig var den adelige major F. W. Esterházy som stod bak forræderiet. Generalstaben avslo imidlertid å revidere dommen mot Dreyfus. En ny krigsrett 1898 frikjente Esterházy for forræderi. Dette førte til at forfatteren Émile Zola skrev sin berømte artikkel J'accuse («jeg anklager») i G. Clemenceaus tidsskrift l'Aurore. Her anklaget Zola på nytt Esterházy og hans hjelpere, og Zola ble satt under tiltale og dømt. Men gjennom disse prosesser ble det godtgjort at krigsretten 1894 hadde gjort seg skyldig i en rekke formelle og reelle feil. Under trykket av den voldsomme opphisselse som disse opplysninger fremkalte, ble Dreyfussaken 1898 henvist til kassasjonsretten. 1899 ble dommen av 1894 erklært ugyldig, og saken henvist til en ny krigsrett i Rennes.

Saken ble etter hvert en politisk strid som vakte oppsikt over hele verden. Det republikanske venstre, ledet av Clemenceau og sosialisten Jean Jaurés, talte Dreyfus' sak med støtte fra de intellektuelle, mens det konservative og klerikale Frankrike stod på den motsatte siden. Dreyfus ble hentet hjem fra Djevleøya, og saken kom opp i Rennes september 1899. Til alminnelig forbauselse ble Dreyfus igjen dømt skyldig, men «under formildende omstendigheter». Denne merkelige dommen oppfattes i alminnelighet som et uttrykk for at krigsretten ikke våget å trosse alle kjensgjerninger, men heller ikke ville la den tidligere krigsrett i stikken. Dreyfus ble imidlertid straks benådet av republikkens president, og for å få en ende på den voldsomme gjæring i landet, ble det 1900 vedtatt en lov om alminnelig amnesti for alle som var kompromittert i Dreyfussaken. 1904 fikk Dreyfus innvilget en ansøkning om ny revisjon, men først 1906 – etter at Esterházy hadde tilstått og flyktet til Storbritannia – erklærte kassasjonsretten i skarpe uttrykk Rennes-dommen ugyldig og Dreyfus uskyldig. Dreyfus ble deretter gjeninnsatt i hæren med majors rang og tildelt Æreslegionen; han tok 1908 avskjed. Under den første verdenskrig gjorde han aktiv tjeneste og ble utnevnt til oberstløytnant 1918. Levde siden tilbaketrukket i Paris. Han skrev Cinq années de ma vie (1901).

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Frankrikes historie

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.