Alf Martinsen

• A-landskamper: 25 (1936–1946). Mål: 10
• A-landskamper for Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) (1931–36): 21. Mål: 21
• Klubber: Lillestrøm Sportsklubb (1928–1931 og 1936–1946) og Fram Lillestrøm (AIF) (1931–1936)

Som spiller var lille og tette Martinsen kjent for sitt taktskifte, hvor han med sitt lave tyngdepunkt og kjappe steg kunne sette fart mot mål og fyre løs – eller for den saks skyld lobbe ballen over keeper. Han var teknisk god med et stort repertoar av finter, samtidig som han var flink til å finne rom for sine medspillere, ofte i form av målgivende pasninger. Til tross for størrelsen var han med sin spenst også god med hodet.

Martinsen debuterte for A-laget til Lillestrøm Sportsklubb (LSK) i slutten av 1920-årene, men meldte overgang til arbeideridrettsklubben Fram Lillestrøm i 1931. Martinsen, som av yrke var industriarbeider, debuterte samme år på AIF-landslaget og fikk etter hvert rykte som AIF-landslagets klart beste spiller. Til sammen spilte han 21 landskamper for AIF og scoret 21 mål.

I OL-sesongen i 1936 gikk han tilbake til Lillestrøm SK og ble tatt ut til det ordinære landslagets siste treningskamp før OL, mot Sverige i Stockholm, der Norge vant 4–3. Martinsen gjorde en stor kamp og ble tatt ut i troppen som skulle representere Norge i OL i Berlin, etter turneringen kalt «bronselaget».

Martinsen spilte fra start i alle Norges kamper under OL, og i innledningskampen mot Tyrkia, der Norge vant 4–0, scoret han to av de fire norske målene. I kvartfinalen mot Tyskland (2–0-seier), semifinalen mot Italia (1–2-tap) og bronsefinalen mot Polen (3–2-seier) var Martinsen en viktig tilrettelegger for flere av de norske målene.

I de to kvalifiseringskampene mot Irland, da Norge tok seg til VM i 1938, scoret Martinsen ett mål i hver av de to kampene, der Norge vant 3–2 på hjemmebane og spilte 3–3 borte. Under selve VM i 1938 var Martinsen skadet og kunne ikke delta.

For LSK spilte Martinsen i Norges øverste serie, Norgesserien fra 1937 til 1939. Beste resultat i cupen var kvartfinale i 1938, der LSK tapte 2–4 for Mjøndalen.

Etter krigen var Alf Martinsen trener for LSK i to perioder, fra 1947 til 1950 samt i sesongen 1952–1953.

Alf Martinsen fikk kallenavnet «Kaka», fordi han var så glad i kaker.

Martinsen spilte på det norske «bronselaget», som vant bronsemedalje under OL i Berlin i 1936 etter å ha slått Polen 3–2 i bronsefinalen.

Martinsen nådde akkurat 25 landskamper og ble tildelt Gullklokka etter sin siste landskamp i 1946.

• fotball
• Bronselaget
• norsk fotball