Faktaboks

Alfie Haaland

Alf-Inge Håland

Født
23. november 1972, Bryne
Alfie Haaland, tidligere Alf-Inge Håland. Han hadde en lang karriere i engelske proffklubber og på det norske landslaget. Han er far til Erling Barut Haaland. Her er han portrettert før EM-kvalifiseringskampen mot Albania 14. oktober 1998. Kampen, som ble spilt på Ullevaal stadion, endte 2–2.
/SCANPIX.
Far og sønn Håland
Alfie Haaland (til venstre) med sønnen Erling Braut Haaland.
Far og sønn Håland
Av .

Alfie Haaland er en norsk tidligere fotballspiller fra Bryne. Han var vanligvis midtstopper eller høyreback, men spilte også mye på midtbanen som profesjonell i flere klubber i England. Haaland var med i startoppstillingen for Norge i de to første kampene under VM i 1994. Etter fotballkarrieren har han markert seg som investor, og han flyttet i 2023 til Andermatt i Sveits.

Alfie Haaland var i sin karriere kjent som Alf-Inge Håland. Han endret navnet sitt offisielt i 2016 for at det skulle fungere bedre internasjonalt. Han er far til fotballspilleren Erling Braut Haaland. Alfie Haaland har fulgt sønnens fotballkarriere tett og har blant annet vært aktivt involvert i kontrakter og klubbskifter.

Fakta

Spillestil

Alfie Haaland var en rask, teknisk god og taklingssterk spiller med en oppofrende stil både offensivt og defensivt. Han ble gjerne omtalt som et «arbeidsjern» med sterk innsatsvilje. Han kunne også bekle en lederrolle på og utenfor banen, blant annet som kaptein på Manchester City og det norske U 21-landslaget.

Karriere i klubbfotball

Haaland debuterte på Brynes A-lag bare 16 år gammel og spilte på G 17-landslaget i 1990.

I likhet med flere norske spillere på denne tiden kom han i engelske klubbers søkelys, og i 1992 skrev han kontrakt med Nottingham Forest, som befant seg i den nest øverste engelske divisjonen. Han måtte likevel vente over et år før han kunne komme til sin nye klubb, på grunn av at Norges forhandlinger om en EØS-avtale trakk ut i tid.

Haaland kom til Nottingham Forest i desember 1993 og debuterte for klubben i februar 1994 som midtstopper. Han fikk bare tre kamper den første sesongen, men på den positive siden rykket Nottingham Forest opp til Premier League. I 1994–1995-sesongen gikk det bedre, og Haaland var på banen i 20 av lagets 42 kamper. Den neste sesongen, 1995–1996, ble omtrent som sesongen før med 17 kamper på banen. Hans definitive gjennombrudd kom i 1996–1997-sesongen, der han ble fast på laget, fikk en offensiv rolle på midtbanen, spilte 35 kamper og skåret seks mål.

Hans treårskontrakt gikk ut etter sesongen, og flere klubber, også italienske, var interessert i å signere Haaland, men den ettertraktede nordmannen havnet i Leeds. 1997–1998-sesongen ble hans beste som Leeds-spiller med 32 kamper og sju mål. Den neste sesongen, 1998–1999, spilte han 29 kamper og skåret ett mål, mens han i sesongen 1999–2000 var på banen i 13 kamper.

I 2000 ble Haaland løst fra kontrakten med Leeds, og Manchester City, som hadde rykket opp til Premier League, ønsket nordmannen i sine rekker. Partene underskrev en femårskontrakt. I Manchester City ble han umiddelbart lagets kaptein, og i den første sesongen, 2000–2001, spilte han 32 kamper og skåret tre mål.

Haaland versus Keane

Mot slutten av sesongen, i april, skjedde en av de styggeste episodene i engelsk fotballhistorie. I et lokal-derby mellom Manchester United og Manchester City i april 2001, på stillingen 1–1 på Uniteds hjemmebane Old Trafford, ble Haaland sparket ned av United-spilleren Roy Keane. Episoden har følgende forhistorie: I en duell mellom de to spillerne i en kamp mellom Leeds og Manchester United i 1997, lente en sint Haaland seg over Keane og påsto at han filmet seg til frispark. Det viste seg imidlertid at Keanes skade var alvorlig, og han mistet resten av 1997–1998-sesongen. Da de to spillerne møttes i et Manchester-derby i april 2001, begge som kapteiner for hvert sitt lag, hadde Keane bestemt seg for å ta hevn. Mot slutten av kampen sparket han Haaland ned, noe som endte nordmannens karriere. Etter dette spilte Haaland bare 48 minutter klubbfotball på toppnivå.

Keane fikk fem kampers karantene for nedsparkingen. I ettertid har han i en biografi og flere intervjuer hevdet at han ikke angrer på det han gjorde.

Etter at den profesjonelle karrieren tok slutt, spilte Haaland et halvt år for lokalklubben Rosseland.

Meritter i klubbfotball

I løpet av karrieren i England spilte Håland til sammen 187 seriekamper, 181 i Premier League, seks i Championship. Han scoret til sammen 18 mål, alle i Premier League.

Med Nottingham Forest oppnådde han som best tredjeplass i Premier League i 1994–1995. Med Leeds fikk han også som best en tredjeplass i 1999–2000. Sesongen 2000–2001, da han spilte for Manchester City og ble skadet, endte laget på 20. plass og nedrykk. Året etter, hans siste, var Haaland kun på banen i tre kamper grunnet skaden. For klubben endte det med seier i Championship og direkte opprykk.

Karriere på landslaget

I 1991, bare 18 år gammel, kom Haaland med på U 21-landslaget i kvalifiseringskampene til EM i fotball for U-landslag i 1992. Fra mai 1992 var Haaland kaptein på U 21-landslaget i 17 kamper, som endte med elleve seiere, tre uavgjorte og tre tap.

På A-landslaget debuterte Haaland i en kamp mot Costa Rica i januar 1994 som endte 0–0. Senere samme år var han den største overraskelsen i Drillos VM-tropp til USA. I VM i 1994 spilte Haaland de to første kampene, mot Mexico, der Norge vant 1–0, og mot Italia, der det ble 0–1-tap.

Hans beste sesong på landslaget var i 1996, da han spilte alle lagets sju kamper; Norge vant fem av dem, spilte én uavgjort og tapte én. Året etter vekslet han med Gunnar Halle om høyrebackplassen på landslaget, og spilte fra start i den historiske 4–2-seieren over Brasil på Ullevaal. Brasil hadde før det vært ubeseiret i 43 kamper, som er verdensrekord.

Haaland spilte fire av de åtte VM-kvalifiseringskampene før VM i 1998 i Frankrike fra start og én som innbytter. Han spilte også flere av oppkjøringskampene før VM, blant annet i 3–3-kampen mot Frankrike i Paris og den siste kampen før VM mot Saudi-Arabia, der Norge vant 6–0 i Molde. Han var regnet som sikker i VM-troppen, men denne gangen ble overraskelsen den motsatte av den i 1994; Drillo vraket Håland til fordel for Vegard Heggem.

Haaland var tilbake på landslaget samme høst og fikk deretter noen kamper under Nils Johan Semb i EM-kvalifiseringen før mesterskapet i 2000 i Nederland og Belgia. Han avsluttet landslagskarrieren i en kamp mot Bulgaria i 2001.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg