Faktaboks

Alf Brodal
Født
25. januar 1910, Kristiania (nå Oslo)
Død
29. februar 1988, Bærum
Virke
Lege
Familie

Foreldre: Dr.ing. Peter Brodal (1872–1935) og Helene Kathrine Obenauer (1879–1934).

Gift 10.7.1935 med fysioterapeut Inger Olivia Hannestad (20.11.1910–7.3.1986), datter av restauratør Christian Hannestad (1875–1956) og Ingeborg Guril Johannesdotter Sletthei (1876–1951).

Alf Brodal

Alf Brodal

Av /KF-arkiv ※.

Alf Brodal var en norsk lege og hjerneforsker, som sammen med sin veileder Jan B. Jansen bygget opp et sterkt miljø for eksperimentell hjerneforskning ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. «The Oslo School of Neuroanatomy» ble etter den andre verdenskrig ansett som et av verdens ledende forskningssentre innen nevroanatomi.

Brodal ble cand.med. i 1937, dr.med. i 1940 og var professor i anatomi ved Universitetet i Oslo i årene 1950 til 1977. Han skrev flere lærebøker, og Sentralnervesystemet, som kom i fire utgaver fra 1949 til 1982, ble et standardverk som er blitt videreført av sønnen Per Brodal.

Brodal hadde også et omfattende populærvitenskapelig forfatterskap. Han var formann i redaksjonskomiteen for Tidsskrift for Den norske lægeforening fra 1959 til 1975, æresmedlem av en lang rekke utenlandske vitenskapelige selskaper og æresdoktor ved flere universiteter. I 1966 mottok han Anders Jahres medisinske pris og i 1980 ble Brodal kommandør av St. Olavs orden.

Bakgrunn og utdanning

Brodal tok examen artium i Oslo i 1929, tok deretter fatt på det medisinske studium og avla embetseksamen våren 1937 med den meget høye karakteren Laud 197,5. Etter eksamen begynte han umiddelbart å arbeide innenfor det fag som skulle danne ramme om hans livsverk, nemlig anatomien, idet han ble assistent ved Norges Tannlegehøyskole i 1938. I årene 1940–1943 hadde han universitetsstipend for å arbeide med nevroanatomi, og allerede i 1940 tok han sin doktorgrad på avhandlingen Experimentelle Untersuchungen über die olivocerebellare Lokalisation. I de første årene etter embetseksamen hadde han også i perioder legestillinger innenfor nevrologi, psykiatri og øyesykdommer, hvilket må sees som en naturlig del av utdanningen for hans spesialinteresse, nervesystemets funksjonelle anatomi.

Karriere

I 1943 ble han ansatt som prosektor ved Universitetets anatomiske institutt i Oslo. Samme år gav han ut boken Nevro-anatomi i relasjon til klinisk nevrologi. Tittelen kan leses som en programerklæring for hans nevroanatomiske forskning ved instituttet i de kommende årtier, idet Brodal og hans kolleger bygde opp et forskningsmiljø der man ved hjelp av eksperimentelle studier, ofte på katter, studerte ikke bare hjernens morfologiske oppbygning, men også hvordan man kunne sammenholde de strukturelle funn med både normal funksjon og sykdomssymptomer.

I 1950 ble Brodal utnevnt til professor i anatomi, et embete han bekledde inntil 1977. Den nevroanatomiske «skolen» i Oslo fikk stor internasjonal anseelse. Hans bok Centralnervesystemet kom ut første gang i 1949 og senere i en rekke nye utgaver. Neurological Anatomy in Relation to Clinical Medicine kom ut første gang i Oxford i 1948 og siden i to utgaver til. Den er blitt oversatt til flere språk, i likhet med flere andre av hans verker. Især var lillehjernen, den såkalte retikulærsubstansen og vestibulariskjernene sentrale i Brodals interesseområde.

Brodal var Rockefellerstipendiat i Oxford i årene 1946–1947, og hadde for øvrig en lang rekke studieopphold, blant annet i Sverige, Danmark, Storbritannia, Italia, Frankrike, Nederland, Canada og USA. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1944, æresmedlem i flere internasjonale vitenskapelige sammenslutninger innen sitt fag og æresdoktor ved universitetene i Uppsala (1966), Paris (1975) og Oxford (1983). Han mottok også en rekke vitenskapelige priser, ble ridder av St. Olavs Orden i 1969 og kommandør i 1980.

Brodal hadde mange verv også utenom sitt fagfelt. Han var dekanus ved Det medisinske fakultet i årene 1964–1966 og Universitetets prorektor mellom 1967og 1969. Fra 1966 til 1969 var han medlem av Hovedkomiteen for norsk forskning, og i 1967–1982 formann i et utvalg som la grunnlaget for den senere omfattende reorganisering av de akademiske miljøene ved Universitetet i Oslo.

Som universitetslærer i anatomi for et gjennom årene meget stort antall av landets kommende leger, var Brodal beundret, men også noe fryktet for sin meget effektive undervisningsstil. Under forelesningene ble gjerne auditoriets tavle fylt med sirlige illustrasjoner, som studentene samtidig som de lyttet, slet med å få ned på papiret, mens Brodal til og med kunne tegne med begge hender.

I 1972 ble Brodal rammet av et hjerneslag. Da han etter en tid ble restituert og kunne gjenoppta sitt arbeid, skrev han en artikkel om hvordan han selv som fagmann på hjernens område opplevde en slik hjerneskade. Denne bemerkelsesverdige artikkelen, Self-Observations and Neuro-Anatomical Considerations After a Stroke, er internasjonalt sett blitt et av Brodals mest siterte arbeider.

Verk

  • Experimentelle Untersuchungen über die olivocerebellare Lokalisation, dr.avh., 1940
  • Experimental Studies on the Intrinsic Fibers of the Cerebellum. The Cortico-Nuclear Projection in the Rabbit and the Monkey [Macacus rhesus] (sm.m. J. Jansen), DNVA Avh. I 1942 nr. 3, 1942
  • Nevro-anatomi i relasjon til klinisk nevrologi, 1943 (eng. utg. Neurological Anatomy in Relation to Clinical Medicine, Oxford 1948 (3. utg., New York 1981, jap. utg. 1961, it. utg. 1983, port. utg. 1984)
  • Centralnervesystemet, 1949 (4. utg. 1982)
  • Vår hjerne og hvorledes den arbeider. En populær fremstilling, 1952
  • Das Kleinhirn (sm.m. J. Jansen), bd. 8 i A. Benninghoff m.fl. (red.): Handbuch der mikroskopischen Anatomie des Menschen, Berlin 1958
  • Universitetet i Oslo. Organisasjon og ledelse. 2. Endelig innstilling fra Organisasjonskomitéen, 1972
  • Self-Observations and Neuro-Anatomical Considerations After a Stroke, i Brain 96, 1973, s. 675–694

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg