Aleksej I. Rykov

sovjetisk politiker, partimedlem fra 1899, en av bolsjevikrevolusjonens fremste ledere. 1918 formann i Russiske SFSRs øverste råd for nasjonaløkonomien, ledet nasjonaliseringen av industrien. 1921 viseformann i Folkekommissærenes råd, 1924–30 formann i rådet (statsminister) etter Lenin; 1924–29 også statsminister i Russiske SFSR. 1923–34 sekretær i sentralkomiteen i Sovjetunionens kommunistparti, 1926–32 medlem og 1934–37 kandidatmedlem i politbyrået. I 1930 ble han avsatt som statsminister som høyreavviker, men øvde selvkritikk og fikk fortsette som folkekommissær for post- og telegrafvesenet til 1936. I 1937 ble han arrestert og ekskludert av partiet, og i 1938 dømt til døden og skutt. I likhet med de fleste av de som ble dømt ved den tredje Moskvaprosess, ble Rykov rehabilitert av sovjetisk høyesterett 1988.