Biblioteket i Alexandria

Den eldste kilden som omtaler biblioteket er Aristeasbrevet fra tiden etter cirka år 100 fvt. Denne kilden nevner at Demetrios fra Faleron på et tidspunkt var bestyrer av biblioteket. Demetrios oppholdt seg i Alexandria under Ptolemaios 1 (konge 305–283 fvt.) og Ptolemaios 2 (konge 285–246 fvt.), så biblioteket ble trolig grunnlagt under disse kongene. Den greske kirkefaderen Epifanios spesifiserer at biblioteket ble etablert under Ptolemaios 2. Det er i alle fall under denne kongen at biblioteket for alvor ble utvidet.

Ingen kilder forteller oss hvordan biblioteket så ut eller hvilken funksjon det egentlig hadde. Biblioteket lå sannsynligvis i eller nær Museion, en institusjon i bydelen Brucheion i tilknytning til det kongelige slottet. I Museion kunne vitenskapsmenn komme sammen for å studere og undervise, og de fikk også felles bespisning.

I oldtidsbyen Pergamon er det funnet et bibliotek fra omtrent samme periode. Denne bygningen bestod blant annet av lagerrom for bokruller. Trolig var dette også tilfellet for biblioteket i Alexandria.

Kildene tyder på at det var flere andre bibliotek i Alexandria. Den bysantinske historikeren Tzetzes og Epifanios nevner et mindre bibliotek ved helligdommen Serapeion i bydelen Rhakotis. Ifølge den hellenistiske filosofen Filon var det også bibliotek i Caesareion, et tempelkompleks oppført av Kleopatra 7.

Målet med biblioteket var å samle, systematisere og katalogisere hele den greske litteraturen og gjøre Alexandria til et lærdomssenter. Ptolemeerne samlet også litteratur på andre språk, oversatt til gresk. Aristeasbrevet nevner for eksempel at Ptolemaios 2 bestilte en gresk oversettelse av Det gamle testamentet til biblioteket.

Ptolemeerne brukte til tider drastiske metoder for å samle inn litteratur. Den romerske legen Galenos forteller hvordan ptolemeerne lånte originale manuskripter av Sofokles, Evripides og Aiskhylos fra Athen. Originalene ble beholdt og plassert i biblioteket, mens kopier ble returnert til Athen.

Samlingen skal ha vært svært omfangsrik. Kallimakhos fra Kyrene laget en tematisk oversikt over bibliotekets innhold i 120 bind, kalt Pinakes. Katalogen er tapt, men er kjent gjennom referanser av senere antikke forfattere. Tzetzes anslår at biblioteket hadde rundt 500 000 verker, mens den romerske historikeren Gnaeus Gellius setter tallet til 700 000.

Biblioteket tiltrakk seg flere kjente vitenskapsmenn fra den gresktalende verden, blant andre Kallimakhos fra Kyrene, Eratosthenes, Apollonios fra Perga, Aristofanes fra Bysants og Aristarkhos fra Samothrake.

Flere av disse, blant andre Eratosthenes og Apollonios, fungerte også som bibliotekarer; en stilling som trolig ble oppnevnt av kongen selv. En papyrus fra Oxyrhynkhos oppgir en rekke bibliotekarer i Alexandria på 200- og 100-tallet fvt.

Under Ptolemaios 8 ble vitenskapsmenn og lærde fordrevet. Dette bidro til at biblioteket og Museion mistet sin sentrale rolle og stagnerte.

Biblioteket ser ut til å ha blitt delvis ødelagt ved brann da Caesar beleiret Alexandria i 48–47 fvt. Kildene er her noe motstridende. Caesar selv nevner det ikke. Den greske historikeren Dion Kassios hevder at «boklagre» ved havnen ble ødelagt. Historikerne Plutark og Gellius understreker imidlertid at selve biblioteket ble skadet.

Boksamlingene ble forsøkt gjenreist under Kleopatra ved at Marcus Antonius donerte 200 000 bokruller fra Pergamon. Det er uklart om disse ble plassert i biblioteket eller om de ble fordelt på noen av de andre bibliotekene i Alexandria.

Den greske historikeren Strabon beskrev Museion i det første århundre evt., men nevner ikke biblioteket. Dette kan bety at det på denne tiden hadde mistet sin betydning.

Bydelen Brucheion ble tilintetgjort under keiser Aurelians beleiring av Alexandria i 273 evt. Det som eventuelt var igjen av biblioteket må derfor ha blitt ødelagt da. På 300-tallet evt. bekrefter i alle fall Epifanios at Brucheion lå øde.

Grunnsteinen til et nytt, moderne bibliotek i Alexandria ble lagt i 1988 og bygningen ble reist i perioden 1995–2001. Biblioteket ble reist i samarbeid mellom Egypt og UNESCO etter et vinnerutkast fra det norske arkitektfirmaet Snøhetta i en internasjonal arkitektkonkurranse med 524 deltakere fra 77 land. Den internasjonale åpningen var i oktober 2002.

Formålet med biblioteket er å være et «fremragende senter for produksjon og spredning av kunnskap, og være et sted for dialog, læring og forståelse mellom kulturer og mennesker».

Det gjenreiste biblioteket inneholder et senter for restaurering av gamle manuskripter, og et manuskriptmuseum. Biblioteket fikk databasen Beacon for Freedom, som fokuserer på sensur, som gave fra Norge. Granittfasaden er utsmykket med all verdens skrifttegn utført av den norske billedkunstneren Jorunn Sannes.

Bygget ble tildelt Aga Khan-prisen, en av verdens fremste arkitekturpriser, i 2004.

• Alexandria
• bibliotek
• Det gamle Egypt
• ptolemeere

• Bibliotheca Alexandrina
• Beacon for Freedom of Expression

• Brødholt, Georg Ståle (1998). Biblioteket reiser seg. Arkitektnytt, nummer 9, sidene 16–17.
• Dan, Anca og Rico, Christophe (red.) (2017). The Library of Alexandria: A Cultural Crossroads of the Ancient World. Jerusalem: Polis Institute Press.
• Fraser, Peter Marshall (1972). Ptolemaic Alexandria. Oxford: Clarendon Press.
• Gultvedt, Hege (1998). I samspill med uteanlegget. Arkitektnytt, nummer 9, side 17.
• MacLeod, Roy (Ed.). (2000). The Library of Alexandria: Centre of Learning in the Ancient World. London: I.B. Tauris.
• Norske arkitekters landsforbund (2001). Byggekunst, nummer 5.
• Thorsen, Kjetil Trædal (1997). Bibliotheca Alexandrina – mer enn en konkurranse. Byggekunst, nummer 8, sidene 26–38.