russisk jurist og politiker. Tilhørte de sosialrevolusjonæres høyrefløy, som advokat i Moskva vant han stort ry som forsvarer i rettssaker mot revolusjonære. Etter marsrevolusjonen 1917 ble han først justisminister, deretter fra mai krigs- og marineminister og den sentrale skikkelse i regjeringen.
Han gikk inn for å fortsette kampen i påvente av seier for Ententen, og drog til fronten for å høyne troppenes moral. I juli overtok Kerenskij også som regjeringssjef etter fyrst Lvov. Etter Brusilovs mislykte offensiv forsvant virkningene av hans talekampanje ved fronten. De militære gav regjeringen skylden for oppløsningen av disiplinen i landet og særlig i hæren, og den øverstkommanderende general Kornilov marsjerte mot Petrograd. Men hans styrker gikk i oppløsning, og han ble arrestert, hvorpå Kerenskij 15. september 1917 proklamerte republikken og selv overtok som øverstkommanderende. Han ble leder for en ny regjering av sosialrevolusjonære.
Kerenskij forsøkte å skaffe seg et bredere politisk grunnlag ved å utvide regjeringen med moderate, men uten hell. Etter bolsjevikrevolusjonen 7. november flyktet Kerenskij til Vesten, og bodde fra 1940 i USA, der han var meget aktiv som skribent. Han skrev bl.a. memoarverket The Catastrophe (1929).