Faktaboks

Alberto Fujimori
Uttale
fujimˈori
Født
28. juli 1938
Alberto Fujimori
Alberto Fujimori var president i Peru i perioden 1990–2000. I 2009 ble han dømt til 25 års fengsel for medvirkning til drap på 25 personer (kjent som La Cantuta- og Barrios Altos-sakene). Det var første gang i verdenshistorien at en tidligere statsleder ble stilt for retten og dømt for brudd på menneskerettighetene i eget land.
Alberto Fujimori
Av /NTB Scanpix.

Alberto Kenya Fujimori var president i Peru i perioden 1990–2000. Som en nykommer i politikken og med lite politisk erfaring, vant han en overraskende seier ved presidentvalget i 1990, hvor han stilte som selvstendig kandidat. Fujimori har blitt dømt for en rekke lovbrudd, inkludert korrupsjon, medvirkning til kidnapping og drap, samt menneskerettighetsbrudd. Gjennom fem rettssaker har han blitt dømt til totalt 52 års fengsel. Han har sittet i fengsel siden 2007.

Bakgrunn

Fujimori ble født i Perus hovedstad Lima som sønn av japanske innvandrere. Han utdannet seg til agronom ved det nasjonale jordbruksuniversitetet La Molina, og tok senere en mastergrad ved Wisconsin-universitetet i USA. I perioden 1984–1989 var han ansatt som rektor ved La Molina-universitetet. Fra 1987 til 1989 ledet han et debattprogram (Concertando) på en nasjonal TV-kanal i Peru.

Han var gift med Susana Higuchi fra 1974 til 1995, og de fikk fire barn sammen (Keiko, Hiro, Sachi og Kenji).

Politisk karriere

Fujimoris politiske karriere startet da han lanserte sitt kandidatur som president i 1990. Han stilte til valg som leder av koalisjonen Cambio 90 («Endring 90»), som han grunnla som et nytt politisk parti i 1989.

Hans viktigste slagord i valgkampanjen var «Ærlighet, Teknologi, Arbeid». Han fikk støtte fra mange fattige, samt fra små bedriftseiere og protestantiske menigheter, som så ham som et alternativ til den etablerte politiske eliten.

Etter å ha fått 29,9 prosent i første valgomgang, kjempet han i andre omgang mot den anerkjente forfatteren Mario Vargas Llosa, som representerte Frente Democrático (Demokratisk Front), som var en allianse av de tradisjonelle sentrum-høyre-partiene. Fujimori vant med 62,32 prosent av stemmene.

Fujimoris presidentperioder

Fujimori forsøkte å gjennomføre en rekke reformer, men møtte sterk motstand fra kongressen. Likevel lyktes han i å innføre en omfattende økonomisk liberaliseringspolitikk rettet mot den økende inflasjonen. Drastiske nedskjæringer i offentlige utgifter og utstrakt privatisering fulgte med. Økonomen Hernando De Soto, lederen av den nyliberale tenketanken Institutt for Frihet og Demokrati, hadde stor innflytelse på den økonomiske liberaliseringspolitikken under Fujimori.

Gjennom økte ressurser til hæren, samt opprettelse av dødsskvadroner, ble kampen mot geriljagruppene Lysende Sti og MRTA trappet opp. Vladimiro Montesinos var Fujimoris rådgiver, og ble utnevnt til sjef for Perus nasjonale sikkerhet og etterretning, og han hadde dermed en sentral rolle i kampen mot geriljaen. Han er også kjent for å ha skaffet seg kontroll over TV-kanaler og andre massemedier gjennom utstrakte bestikkelser og utpressing.

I april 1992 gjennomførte president Fujimori et statskupp, der han oppløste kongressen og tok kontrollen over domstolene med støtte fra de militære. Dette blir kalt et «selv-kupp», siden presidenten i praksis tok over all makt. En ny grunnlov fra 1993 gav ham utvidede fullmakter.

Etter kuppet flyttet familien Fujimori fra presidentpalasset til hovedkvarteret til hærens etterretningsbyrå. I 1994 anklaget kona Susana Higuchi ham offentlig for å være korrupt og udemokratisk, og etter dette ble hun fratatt tittelen som førstedame. Fujimori oppnevnte i stedet sin eldste datter Keiko til å være landets førstedame. Higuchi har anklaget Fujimori for å ha holdt henne innelåst og for å latt henne bli torturert i kjelleren til hærens etterretningsbyrå.

Fujimori ble gjenvalgt i 1995 og i 2000, etter et svært omstridt valg med beskyldninger om manipulasjon og valgfusk.

Som del av den offentlige helseplanen, lanserte Fujimori et «program for familieplanlegging» der over 300 000 personer ble sterilisert mellom 1995 og 2000. De aller fleste av disse var fattige og urfolkskvinner på landsbygda i Andesfjellene. En stor del av disse steriliseringene ble utført uten informert samtykke, etter press eller under tvang, enten ved at fattige kvinner ble lokket med mat og gaver, eller at inngrepet ble utført i forbindelse med fødsel eller gynekologisk undersøkelse uten at pasientene ble informert. Helsepersonell ble premiert for antall steriliseringer de gjennomførte, og de ble truet med å miste jobben hvis de ikke gjennomførte steriliseringer. Det er i dag kjent at 1300 kvinner ble sterilisert under tvang, men her er det sannsynligvis store mørketall.

Både statskuppet i 1992, den nyliberale omstruktureringen og tvangssteriliseringene av fattige og urfolk skal ha vært inspirert av en hemmelig militær plan (kjent som Plan Verde) fra 1988, der sterilisering, basert på rasehygieniske prinsipper, ble sett som en løsning på Perus utviklingsproblemer. En grunn til at rasehygieniske ideer har blitt brukt for å bekjempe fattigdom er at skillelinjene mellom kategoriene «urfolk» og «fattig» ofte være uklare, og mennesker kan bli sett på som «urfolk» av andre uten at de nødvendigvis identifiseres seg som dette selv. Begreper som «indianer» er fortsatt stigmatiserende og brukes nedsettende.

I november 2000 søkte Fujimori avskjed etter opprullingen av en korrupsjonssak, og flyktet deretter til Japan.

Fujimoris rettssaker

Fujimori-protester
En mulig benådning av den autoritære eks-presidenten Alberto Fujimori splittet Perus befolkning og politikere på 2010-tallet. Her demonstrerer motstandere av Fujimori mot en benådning i 2017, med anklager om drap og korrupsjon.
Av /AP/NTB Scanpix.

Fujimori ble tiltalt for brudd på menneskerettighetene og medvirkning til kidnapping og drap. Fra eksil i Chile prøvde han i 2005 å stille som kandidat til presidentvalget i Peru i 2006, men ble diskvalifisert. Etter at chilenske myndigheter hadde arrestert ham samme høst, krevde Peru å få ham utlevert. Han ble siden utlevert og stilt for retten.

Etter en langvarig prosess ble Fujimori i 2009 dømt til 25 års fengsel for medvirkning til drap på 25 personer (kjent som La Cantuta- og Barrios Altos-massakrene). Drapene ble begått av den høyreorienterte dødsskvadronen Colina-gruppen (Grupo Colina), som ble opprettet i 1991 for å bekjempe Lysende Sti-geriljaen. Ofrene i La Cantuta og Barrios Altos var imidlertid uskyldige sivile og ikke medlemmer av geriljaen.

Dommen var historisk ved at det var første gang en tidligere statsleder ble stilt for retten og dømt for brudd på menneskerettighetene i eget land. Senere fulgte flere rettssaker mot Fujimori etter anklager om korrupsjon.

Den politiske arven

Til tross for fengselsstraff er Fujimori og hans politiske støttespillere, kjent som fujimoristas, fortsatt gjeldende i peruansk politikk. Det har vært fujimorista-valglister ved samtlige valg siden 2006.

Alberto Fujimoris datter, Keiko Sofia Fujimori (født i 1975), deltok ved presidentvalgene i 2011, 2016 og 2021 som kandidat for det høyrepopulistiske fujimorista-partiet Fuerza Popular, men kom på andreplass ved alle tre valgene. Keiko ble i 2023 ilagt tre års forbud mot å reise ut av landet fordi hun er under etterforskning for korrupsjon.

Sønnen Kenji Fujimori (født 1980) ble valgt inn i kongressen i 2011 og 2016 som representant for Fuerza Popular. Kenji ble dømt til fire års fengsel i 2022 for korrupt atferd.

Alberto Fujimori ble benådet fra sin fengselsstraff av daværende president Pedro Pablo Kuczynski 24. desember 2017, bare noen dager etter at fujimorista-flertallet i kongressen forsøkte å avsette presidenten. Fujimori ble dermed satt fri og flyttet til Lima.

Benådningen av Fujimori var kontroversiell og forsterket den politiske polariseringen i landet. Menneskerettighetsorganisasjoner sendte klage på avgjørelsen til Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen i Costa Rica på vegne av ofrenes pårørende. Domstolen konkluderte med at saken måtte avgjøres av høyesterett i Peru, som fant benådningen grunnlovsstridig, og Fujimori ble igjen arrestert og tilbakeført til fengsel 23. januar 2019.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg