Alberto Ginastera

Ginasteras foreldre var europeiske immigranter. Tolv år gammel ble han elev ved Williamskonservatoriet i Buenos Aires, hvor han studerte frem til 1935. I årene 1936–1938 studerte han ved det nasjonale statlige musikkonservatoriet samme sted: harmonilære med Athos Palma (1891–1951), kontrapunkt med José Gil (1886–1947) og komposisjon for José André (1881–1944).

I 1937 uroppførte komponisten og dirigenten Juan José Castro (1895–1968) Ginasteras ballettsuite Panambi i Teatro Colon. Balletten som suiten bygger på, ble komponert årene 1934–1936. I 1938 vant hans klaververk Piezas infantiles førstepris i en nasjonal konkurranse.

De nærmest etterfølgende verkene viser klare nasjonalistiske trekk. Flere av disse er uten opusnummer og senere trukket tilbake av komponisten som umodne skolearbeider.

I 1942 ble Ginastera tildelt Guggenheim-stipendiet til videre studier i USA. Dette fikk han først realisert etter andre verdenskrig, i 1945. Med en toårig base i New York var han i kontakt med universiteter og konservatorier både på østkysten og i midtvesten. Særlig betydning fikk hans opphold på sommerskolen i Tanglewood, der han studerte med Aaron Copland (1900–1990).

Ginastera hadde en rekke undervisningsstillinger, blant annet som professor ved Universidad Nacional de La Plata og dekanus og æresprofessor ved Universidad Católica Argentina. Han stiftet også en argentinsk komponistforening sammen med noen av sine kollegaer.

I 1962 grunnla Ginastera CLAEM (Centro Latinoamericano de Altos Estudios Musicales – «Latinamerikansk senter for studiet av avansert musikk») ved Instituto Turcuato di Tella i Buenos Aires. Under hans ledelse ble dette latinamerikas førende sentrum for studier i komposisjon. I 1968 ble han æresdoktor ved Yale University.

Blant Ginasteras elever kan nevnes Ástor Piazzolla (1921–92), Alcides Lanza (født 1929), Waldo de los Ríos (1934–1977), Jacqueline Nova (1935–1975) og Rafael Aponte-Ledée (født 1938).

Den såkalte Inter-American Music Festival i Washington DC kom til å bli et viktig utgangspunkt for Ginasteras internasjonale berømmelse. Da den første festivalen ble avholdt i 1958, fikk han fra Elizabeth Sprague Coolidge Foundation bestilling på en strykekvartett, som skulle bli hans Strykekvartett nr. 2. Fra da av begynte Ginasteras navn å bli kjent også utenfor Argentina. Til festivalen i 1961 kom det forespørsel om to verker, Cantata para América mágica, op. 27 (1960) og Klaverkonsert nr. 1, op. 28 (1961). Fra samme festival kom senere bestillinger på kantaten Bomarzo op. 32 (1964), operaen Bomarzo op. 34 (1966–1967) og operaen Beatrix Cenci, op. 38 (1971).

Ginastera anvender gjerne tradisjonelle formtyper i sine komposisjoner. Bruk av slagverksinstrumenter, tett orkestrering og en gjennomgående vital rytmikk er karakteristiske trekk ved hans musikk. Som regel er rytmikken direkte avledet fra folkemusikken, men samtidig er han også inspirert av folkemusikalske og rytmiske elementer i musikken til Heitor Villa-Lobos (1887–1959).

Ginastera eksperimenterer også med mikrotoner, tydligst og mest virkningsfull i Fiolinkonsert, op. 30 (1963). I samtlige av Ginasteras tidlige verker er dissonanser og polytonalitet typiske trekk. En kan også finne innslag av tolvtoneteknikk. Bruk av denne teknikken blir likevel mer framtredende i den senere delen av hans produksjon. For Ginasteras del utelukker ikke tolvtoneteknikk og serielle rytmer andre komposisjonsteknikker. Disse teknikkene kombinerer han både med mikrotonalitet og rytmisk improvisasjon.

Ginastera har selv delt sin komposisjonsvirksomhet inn i tre perioder: objektiv nasjonalisme, subjektiv nasjonalisme og neo-ekspresjonisme.

• Musikk i Argentina

• Alejandra, Saez. Alberto Ginastera's Twelve American Preludes. Scholars' Press, 2014
• Calleja, Marianela. Ideas of Time in Music: A Philosophico-logical Investigation Applied to Works of Alberto Ginastera (1916–1983). Doktorgradsavhandling, Helsinki Universitet, 2012 (tilgjengelig online)
• de Benedictis, Angel. Alberto Ginastera in Switzerland. Paul Sacher Foundation/Boosey Hawkes, 2017
• Schwartz-Kates, Deborah. Alberto Ginastera: A Research and Information Guide. Routledge, 2010
• Yinjia, Lin. Alberto Ginastera's Piano Sonatas: A Performance Guide. Scholars' Press, 2013