Alan Parsons

Han ble i 1967 ansatt i EMIs studio, fra 1970 kjent som Abbey Road Studios i London, og jobbet som lydtekniker på flere album med The Beatles, Pink Floyd (The Dark Side Of The Moon ga ham en Grammypris), The Hollies og Wings. Parsons fikk i 1974–1976 stor suksess som produsent for Pilot, Steve Harley and Cockney Rebel, Al Stewart og John Miles.

I 1975 dannet han The Alan Parsons Project sammen med låtskriveren og vokalisten Eric Woolfson (1945–2009). Platene har alltid hatt en rekke gjestevokalister, og karakteriseres av svulstige tekster og lydlandskaper med sterk vokal, kor, dramatiske instrumentalpartier, mye keyboards og iblant strykere arrangert av Andrew Powell. Suksessen i USA og Vest-Tyskland har alltid vært større enn i hjemlandet.

Debutalbumet Tales Of Mystery And Imagination (1976) har tekster fra ei bok av Edgar Allan Poe. Etter I Robot (1977), et konseptalbum inspirert av Isaac Asimovs science fiction-roman, solgte alle bandets album unntatt Stereotomy (1986) meget bra i Norge:

• Pyramid (1978)
• Eve (1979)
• The Turn of a Friendly Card (1980)
• Eye in the Sky (1982)
• Ammonia Avenue (1984)
• Vulture Culture (1985)
• Gaudi (1987)

The Alan Parsons Project fikk store hits i USA med Games People Play og Time i 1981, Eye in the Sky i 1982 og Don't Answer Me i 1984. Woolfson og Parsons' musikal om Sigmund Freud, Freudiana, hadde premiere i 1990, men deretter brøt de samarbeidet.

Alan Parsons har gitt ut soloalbum siden 1993, og ledet i 1997–1998 EMI Studios Group i London.

• popmusikk
• rock
• musikk

• Alan Parsons