Akershus slott og festning

Festningen slik den ser ut fra vest med Romerikstårnet til venstre og Blåtårnet til høyre.

Av /Store norske leksikon ※.
Akershus slott og festning (Christian 4.s sal)

Akershus slott, som nå er landets fremste representasjonslokale, fremstår i dag med fint restaurerte interiører, som her i Christian 4.s sal.

Akershus slott og festning (Olavshallen)

Olavshallen.

Av /KF-arkiv ※.
Akershus festning

Festningen slik den ser ut fra vest med Romerikstårnet til venstre og Blåtårnet til høyre.

Batteriveien «Den store aparille» på vestsiden av festningen. Til venstre sees litt av Knutstårnet.

/Store norske leksikon.

Akershus slott og festning er et festningsanlegg i sentrum av Oslo. Akershus ble påbegynt av kong Håkon 5. rundt år 1300 og er norgeshistoriens viktigste festning.

Faktaboks

Uttale

akershˈuːs

Etymologi
av stedsnavnet Aker og norrønt hús ‘borg, kastell’
Også kjent som

Akershus festning

Forvaltning

Hovedvakten, oppført 1724. En tid brukt som slaveri; fra 1820 bolig for overgevaldigeren (fangevokteren).

/Store norske leksikon.

Akershus eies av Staten ved Forsvarsdepartementet og forvaltes av Forsvarsbygg i nært samarbeid med andre sivile og militære instanser.

Sentralanlegget med slottet/borgen er definert som et middelalderanlegg og dermed automatisk fredet etter kulturminneloven, mens resten av Akershus, med ytre festning og Myntgate-kvartalene, ble fredet av Riksantikvaren i 2014.

Bruk

Festningen sett fra øst, antakelig tegnet av Jacob Coning omkring 1700.

/Store norske leksikon.

Ytre festning huser blant annet Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet, i tillegg til at Forsvaret har tung tilstedeværelse med blant annet Forsvarsstaben, Forsvarets høgskole og Forsvarets fellestjenester, med avdelinger som Forsvarsmuseet, Forsvaret kommunikasjon, Forsvarets musikk og Forsvarets stabsmusikkorps.

Akershus slott er representasjonslokale for regjeringen, men er likevel åpent for publikum mesteparten av året.

Til de mest besøkte attraksjonene på festningsområdet hører Forsvarsmuseet, som også omfatter Norges Hjemmefrontmuseum.

Akershus brukes ikke lenger først og fremst til formål med militær og/eller offisiell tilknytning. Festningen er en populær arena for en rekke kulturelle arrangementer, samt rekreasjon, og har fra 2013 en helårs restaurant innenfor murene.

Årlig har Akershus flere enn 600 000 besøkende, og anlegget er dermed blant de mest besøkte attraksjonene i Norge.

Akershus slott og festning

Akershus slott og festning. Skissen til venstre viser slottet med de viktigste rom og saler. Skissen til høyre viser beliggenheten av forsvarsverkene og deres byggeår.

Av /Store norske leksikon ※.

Historikk

Akershus slott og festning

Akershus slott og festning. Modell av Håkon 5.s borg, slik en antar den så ut i senmiddelalderen. Anlegget domineres av hovedtårnet, Vågehalsen. Helt til venstre er Knutstårnet, til høyre for sørfløyen er porttårnet, Jomfrutårnet.

Av /KF-arkiv ※.

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13). Tegningen viser borggården sett mot sør med Blåtårnet, oppført 1623.

/Store norske leksikon.

Middelalderen

Festningsanlegget ble påbegynt av kong Håkon 5., formodentlig i tiden 1299–1304. Kan hende er festningen enda litt eldre, men det er ikke bekreftet. I 1308 var det blitt en sterk borg som kunne trosse den svenske hertug Erik Magnussons angrep. I middelalderen var festningen et omfattende borganlegg på høyde med datidens krav. De enkelte funksjonene, som fruerstue, borgestue/borgstue, fadebur og så videre, lå ordnet omkring to gårder sør og nord for hovedtårnet Vågehals og det mindre tårnet Fuglesang. Nordvest for dette komplekset, forbundet med det ved en høy og bred mur, lå Knutstårnet. I sør lå den såkalte Jomfrugård med borgens porttårn Jomfrutårnet. Utgravninger i vest blottla i 1960-årene en ringmur som arkitekt Holger Sinding-Larsen hadde funnet spor av allerede på begynnelsen av 1900-tallet. I sør var det en forborg med vanntårn, staller og økonomibygninger.

Oppføringen av anlegget, som må ha vært planlagt i sin helhet under Håkon 5., ble antagelig fortsatt under hans datter hertuginne Ingebjørg og hennes sønn Magnus 7. Eriksson og avsluttet under Håkon 6., som ofte residerte der sammen med sin dronning Margrete. Vesentlige forandringer ble ikke foretatt før Christian 2. forhøyet sørfløyens salsbygning med en etasje og foretok andre tilbygninger og ominnredninger. Dette skjedde mens Christian som prinsregent i 1506–1512 bodde på Akershus. I 1527 brant hele slottet nordenfor Vågehals og Fuglesang, men det motstod allikevel Christian 2.s beleiring i 1531.

Akershus festning
Arkitekt Holger Sinding-Larsens rekonstruksjon av Akershus på Håkon 5.s tid.
Akershus festning
Av .

Dansketiden

Barakker, oppført ved midten av 1700-tallet.

/Store norske leksikon.

Under høvedsmannen Peder Hanssøn Litle i 1536–1551 foregikk store gjenoppbyggings- og forandringsarbeider. Hans etterfølgere fortsatte denne virksomheten, men svenskenes riktignok mislykkede beleiring i 1567 gjorde det klart at modernisering trengtes.

Noe ble straks gjort etter forslag av kongelig byggmester Hans van Paschen. I henhold til løftet på stendermøtet ved kongehyllingen av Christian 4. i 1591 planla deretter Hans van Steenwinckel d.e. å gjøre Akershus til en festning etter den nye krigføringens krav. I tiden 1593–1604 og 1616–1646 ble det vesentlige av Øvre festning (Øvrevoll) bygd etter det meget anvendte italienske bastionssystemet med steinkledde jordvoller; tilleggsarbeider ble utført i 1655–1656.

Hånd i hånd med dette ble den gamle middelalderborgen under Christian 4. omskapt til et renessanseslott. Mye ble revet ned og nytt bygd (blant annet Blåtårnet og Romerikstårnet) eller gjenreist (blant annet Skriverstuefløyen og Romeriksfløyen), så stedet kunne være tjenlig som residens. Omfattende indre utstyrsarbeider ble foretatt, særlig mens Hannibal Sehested bodde der som stattholder.

Etter arvehyllingen i 1661 av den senere Christian 5. ble Akershus verken brukt til hyllinger og stendermøter eller som kongebolig. Fra 1650-årene til 1690-årene ble en ytre befestningslinje på østsiden og den gamle Hovedtangen (Nedrevoll) anlagt. I 1704–1721 hadde Norges midlertidige regjering Slottsloven sitt sete på Akershus, som i 1716 motstod den svenske kongen Karl 12.s beleiring.

Under Christian 6. ble sørfløyen restaurert; der ble den ominnredede kirken innviet i 1742, og overhoffretten fikk lokale der.

1800- og 1900-tallet

Akershus festning
Akershus festning sett fra fjorden, sannsynligvis en gang på 1860-tallet.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY 2.0

Ifølge kongelig resolusjon i 1815 og 1817 ble det bestemt at Nedre festning skulle sløyfes, og de fleste utenverkene forsvant etter det. Men militæretaten brukte flere av bygningene som stod på området, og oppførte en rekke nye (blant annet Det gamle ridehuset, Generalintendanturens kontorbygning, Depotet, Forsvarsdepartementet, Kommandantboligen og Gymnastikksalen).

I tilknytning til Peter Andreas Blix' og Gustav Storms utredninger av Akershus historie ble det satt i gang et arbeid for å bevare og restaurere slottet. Bølgene gikk høyt om hvorvidt man skulle rive de senere hundreårenes tilføyelser og gå tilbake til middelalderen, eller om man skulle la de forskjellige periodene fortelle borgens historie. Det siste synet seiret, ikke minst takket være den unge kunsthistorikeren Harry Fett.

Bygningshistorien ble så tilrettelagt gjennom Holger Sinding-Larsens grundige undersøkelser i 1905–1925, og omfattende restaureringsarbeider ble utført under hans ledelse. I 1929 fikk arkitekt Arnstein Arneberg i oppdrag å utarbeide planer for videre forandrings- og innredningsarbeider. Restaureringsarbeidet lå nede i krigsårene 1940–1945, men etter at Akershus kom på norske hender 11. mai 1945, kunne arbeidet fortsettes etter Arnebergs planer.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Akershus brukt av den tyske okkupasjonsmakten som forlegningssted (en brakkeleir på Festningsplassen), fengsel og rettersted. Over 40 norske motstandsmenn ble henrettet her, og på dette stedet ble det etter krigen reist et minnesmerke.

Borgen ble brukt som ramme omkring den såkalte «Statsakten» på Akershus 1. februar 1942 da Vidkun Quisling fikk tittelen ministerpresident. 24. oktober 1945 ble Quisling henrettet ved skyting på vestsiden av det gamle kruttmagasinet etter å ha blitt dømt til døden 10. september.

Arkeologisk og materielt led borgen mindre overlast enn man kunne ha forventet under krigen.

Etterkrigstiden

Romerikssalen
Romerikssalen er i dag slottets spisesal.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Sydfløyen og Jomfrutårnet, begge oppført omkring 1300. I midten mausoleet for Norges kongefamilie, bygd i 1948.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Etter andre verdenskrig ble borgen innviet til festbruk i anledning kong Haakon 7.s 75-årsdag i 1947. Restaureringsarbeider og nybyggingsarbeider ble fullført, både det kongelige gravkapellet ved Jomfrutårnet og garderoben over Vågehalsens murer. Restaureringen ble avsluttet i 1962. Nordhallen ble satt i stand i 1976 og fikk navnet Olavshallen etter kong Olav 5.

Dronning Maud, kong Haakon 7., kronprinsesse Märtha og kong Olav 5. er bisatt i gravkapellet på Akershus. Videre er kong Håkon 5.s og dronning Eufemias hodeskaller innmurt i kjelleren. Lenge mente man at også Sigurd Jorsalfares levninger fantes i kjelleren, men nyere undersøkelser har konkludert med at skallen ikke kan ha tilhørt kongen.

I 1951 ble Akershus Slotts Venner stiftet for å fremme restaureringsarbeidet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berg, Arno: Akershus slott i 1600-1700-årene, 1950-51, 2 b.
  • Ellefsen, Johan: "[Akershus Slott og Festnings bibliografi]" i Tschudi-Madsen, Stephan, red.: 50 år for Akershus 1951-2001, 2001, 277-374 (supplement i Akerhus slotts venners Årsskrift, 2003), isbn 82-7694-091-9
  • Kaldager, Christian R.: Akershus : festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år, 2. utg., 1993, isbn 82-00-21695-0
  • Pedersen, Bjørn Sverre: "Akershusområdet i 1800-årene" i FNFB. Årbok 119 (1964), 109-26
  • Sinding-Larsen, Holger: Akershus : bidrag til Akershus' slots bygningshistorie [...], 1924-25, 2 b.
  • Storm, Gustav: Akershus Slot : fra 14de til midten af 17de Aarhundrede, 1901
  • Tschudi-Madsen, Stephan: Akershus slotts restaurering : historikk 1895-1963, 1964
  • Widerberg, C.S.: Akershus festning : et bidrag til dens bygningshistorie [...], 1932

Kommentarer (4)

skrev Dag Trygsland Hoelseth

Artikkelforfatteren skriver at "Videre er Sigurd Jorsalfares jordiske levninger samt kong Håkon 6s og dronning Margretes hodeskaller innmurt i kjelleren". Men det er da kong Håkon V og dronning Euphemias hodeskaller som er innmurt.Dag T. Hoelseth

svarte Øyvind Reisegg

Det er helt korrekt. En ubegripelig feil som nå er rettet. Takk!

skrev Lars Mæhlum

Bildetekstene bør vel fortelle mer presist hvilke deler av festningen som er avbildet.

svarte Øyvind Reisegg

Helt enig! De er nå litt mer presise.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg