planteslekt i agavefamilien med 300 arter i tropisk Amerika, især i Mexico. Bladene sitter i rosett, de er kjøttfulle, tykke og stive og kan bli et par meter lange. Blomsterstandene minner om telefonstolper, de kan hos enkelte arter bli 20–30 m høye.
Den mest kjente arten er A. americana.Alt i 1560-årene ble den overført fra Mexico til middelhavslandene der den har spredt seg og er blitt helt naturalisert. I Mexico blomstrer den oftest i 5–10-årsalderen, i drivhus og botaniske hager i Europa kan det derimot gå 50–60 år før den blomstrer, derav navnet «den hundreårige aloe». Etter blomstring og fruktsetning dør planten.
Bruk
Agave har et vidt bruksområde. Bladene brukes til mat eller til taktekking, basttrevlene til tråd, tauverk og matter, og av blomsterstenglene ble det tidligere laget spyd og andre våpen, av bladtornene pilespisser.
Av flere Agave-arter lages pulque, en alkoholholdig drikk som oppstår ved spontangjæring av den sukkerholdige saften fra plantene som kalles aguamiel. Brennevinene mescal og tequila lages ved destillering av pulque.