Aftenbladet var en norsk dagsavis som utkom i Oslo fra 1855 til 1881. Avisen var en direkte fortsettelse av Krydseren som kom ut fra 1849, og var en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av Morgenbladets konservative linje. Avisen kan sies å ha vært talerør for de kretser som senere dannet partiet Venstre.
Ditmar Meidell, Krydserens grunnlegger, var Aftenbladets redaktør helt til avslutningen i 1881, bortsett fra et kortere tidsrom da J.F. Sandberg redigerte bladet. Aftenbladet hadde flere av tidens fremste personligheter som medarbeidere, blant andre Ole Richter og Bjørnstjerne Bjørnson. Sistnevnte var politisk redaktør i 1859. I oktober samme år offentliggjorde Aftenbladet Ja, vi elsker for første gang. En glad Gut gikk som føljetong. Senere medarbeidere var blant andre Frederik Bætzmann og Jens Braage Halvorsen.
Aftenbladet ble i 1860 solgt til Fabritius' forlag, og hadde inntil da vært trykt hos Christian Schibsted.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.