I tiden mellom 545 og 248 millioner år tilbake ble det anlagt mindre foldebelter blant annet i Sør-Afrika (Kappbeltet), Marokko (Antiatlasbeltet) og i Mauritania (Mauritaniabeltet). Disse svarer til de kaledonske og hercynske fjellkjedefoldninger i Europa.
For 200–300 millioner år siden brøt det frem enorme flommer av den vulkanske bergarten basalt i Sør-Afrika, Namibia og Øst-Afrika (Karroo-basalter). Disse store spalteerupsjonene har trolig sammenheng med den begynnende oppbrytningen av det store Gondwana-kontinentet. I kritt fant det sted svært spesielle og ennå lite forståtte vulkanske fenomener som gav diamantførende kimberlittrør i sentrale og sørlige Afrika.
For 100 til 40 millioner år siden tok nordvestre deler av kontinentet del i den alpine fjellkjedefolding, som skyldtes et sammenstøt mellom de afrikanske og de europeiske platene. Dette gav Atlasfjellene, som er en del av den alpine foldesonen. I øst åpnet Rødehavet seg i løpet av tertiær langs en rift mellom de afrikanske og arabiske landmassene.
En tilsvarende rift har nå dannet seg gjennom Øst-Afrika (Det østafrikanske riftsystem eller «graben») fra Malawisjøen i sør, gjennom Øst-Afrika til Etiopia og videre til Jordandalen. Her er det i dag aktiv vulkanisme (med blant annet vulkanen Kilimanjaro, som er kontinentets høyeste fjell, 5895 meter over havet og Mt. Kenya, 5199 meter over havet). Hvis denne riftsonen fortsetter å sprekke opp, må man forvente at havet vil trenge inn, og at den østre delen vil bli en øy. Det man ser ved Rødehavet og det østafrikanske riftsystem, er trolig tidlige stadier i dannelse av verdenshav.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.