Afrika – språk. Språkene i Afrika danner et meget broket bilde. Man regner med at det finnes mellom 800 og 1000 forskjellige afrikanske språk. Da har man ikke inkludert dialekter. En vesentlig årsak til det språklige mangfold er at Afrika ikke har hatt noen skriftlig tradisjon til å samle eller konsolidere språkene, slik tilfellet har vært bl.a. i Europa og Asia. De afrikanske språkene blir inndelt i fire hovedfamilier.
Den afroasiatiske språkfamilien, tidligere kalt semittisk-hamittiske språk, er den viktigste språkfamilien i Nord-Afrika. Den er representert ved fem språkgrener: semittiske språk, kusjittiske språk, berberspråk, gammelegyptisk og tchadspråk. De semittiske språkene omfatter arabisk, amharisk, tigre og tigrinja. De kusjittiske språkene omfatter galla, sidama, somali, afar og saho. Berberspråkene utgjør en mengde dialekter, hvorav tuareg er den viktigste. Mest utbredt av tchadspråkene er hausa.
Nilo-saharafamilien opptrer i spredte grupper over et stort område fra Nigers øvre løp i Vest-Afrika til Nord-Tanzania i Øst-Afrika. De mest utbredte språkene i denne familien er kanuri og songhai. Andre viktige språk er gruppen av nilotiske språk, som omfatter shilluk, dinka og nuer i Sør-Sudan; acholi, nandi og suk i Uganda; luo i Kenya; masai i Kenya og Tanzania. Et annet språk er nubisk i Nord-Sudan.
Khoisanfamilien omfatter san- og khoi-khoispråk (buskmann- og hottentottspråk) i det sørlige Afrika, samt deres fjerne slektninger sandawe- og hadzaspråkene i Tanzania. De spredte forekomstene av khoisanspråk skyldes bantuene, som trengte sørover langs høylandet i Øst-Afrika på 1400- og 1500-tallet og feide nesten alle som talte disse språk, inn i de ugjestmilde ørkenstrøkene i det sørlige Afrika.
Niger-kongofamilien, også kalt niger-kordofanfamilien, er den mest omfattende. Den omfatter de fleste språk i Vest-Afrika, mange språk i det sentrale og sørlige Afrika og en liten gruppe språk i Sudan. Familien består av seks språkgrener: vestatlantiske språk, mandespråk, gurspråk, kwaspråk, benue-kongospråk og adamawaspråk. De vestatlantiske språkene er utbredt i kyststrøkene i Vest-Afrika, fra Senegal og sørover, og omfatter i første rekke fulani og wolof. Mandespråkene er utbredt i områder øst og sør for førstnevnte gren, og omfatter bl.a. bamba og malinke, samt mende og vai. Gurspråkene finnes i innlandsstrøkene i Vest-Afrika, hvorav det viktigste språket er mossi; andre er senufo og dagomba. Kwaspråkene hører hjemme i kystområdet mellom Liberia og Øst-Nigeria og omfatter bl.a. yoruba, ibo, ijo, ga og akan.
Benue-kongospråkene er den mest omfattende gren innen niger-kongospråkene og omfatter alle bantuspråkene. De tales av til sammen ca. 160 mill. mennesker. Av de mest utbredte bantuspråk nevnes: swahili, lingala, kongo, luba, rwanda, rundi, ganda, kikuyu, bemba, shona, nyanja, tswana, xhosa og zulu. De eneste større benue-kongospråkene som ikke er bantuspråk, er efik og tiv i Øst-Nigeria.
Den sjette språkgrenen, adamawaspråkene, har sin utbredelse nord for bantuspråkene og øst for Nigeria, og omfatter bl.a. sango, baya og zande.
Andre språk. I Madagaskar tales madagassisk, som hører til de indonesiske språkene i den austronesiske språkfamilien. I det østlige og sørlige Afrika brukes indoariske språk som hindi og gujarati av innvandrere fra det indiske subkontinent. På grunn av det temmelig brokete språkbildet i Afrika blir det brukt en mengde sekundærspråk på tvers av språkgrenser, folkegrupper og landegrenser. I Nord-Afrika er arabisk mest utbredt, i Øst-Afrika swahili og i Vest-Afrika hausa. Andre viktige sekundærspråk er lingala, fanagalo, sango, bambara-maninka, amharisk, wolof og kongo. I de fleste land sør for Sahara brukes ennå som offisielle språk engelsk, fransk eller portugisisk, lengst i sør også afrikaans.
Se for øvrig oppslagsord under de enkelte språk og språkgrupper.