Afghanistan – næringsliv

Afghanistan (Næringsliv) (økonomisk kart) (bilde)

Afghanistan – næringsliv. De mange krigsårene har fått store følger for næringslivet. Ca. 70 % av den arbeidsføre befolkningen er sysselsatt med jordbruk og fedrift, som tidligere svarte for nesten halve eksporten og mer enn halve BNP. I 1970-årene var Afghanistan i hovedsak selvforsynt med mat, og noe gikk til eksport. Da Sovjetunionens okkupasjon tok slutt 1989, var matproduksjonen redusert til mindre enn halvparten, og husdyrholdet til ca. ²/₃ av førkrigsnivå. Etter kommunistregimets fall 1992 har økonomien vært kaotisk. I 1990-årene hadde Afghanistan flere regionale økonomier som fungerte uavhengig av hverandre; i enkelte tilfelle med egne valutaer. Landets grensetrakter og ytterområder ble knyttet økonomisk stadig sterkere til nabolandene.

Før krigen var nesten halve jordbrukarealet dyrket ved hjelp av kunstige vanningssystemer (kareezer). I 2004 fungerte de kunstige vanningssystemene på bare ca. halvparten av tidligere irrigerte områder. Store jordbruksarealer var dessuten fortsatt minelagt. Et omfattende program for minerydding har pågått siden 1990-årene, men er delvis sabotert ved at nye miner er lagt ut. 1998–2001 ble Afghanistan rammet av den alvorligste tørken på flere årtier. Omkring en million mennesker mistet sitt næringsgrunnlag, etter at avlingene visnet og buskapen døde. Hundrevis av provisoriske nødleirer vokste opp rundt de større byene, og mer enn ¹/₃ av maten måtte importeres. Overgangsregjeringen under Hamid Karzai vedtok 2002 en lov med sikte på utenlandske investorer. Staten garanterer at utenlandseide selskaper ikke skal nasjonaliseres, og gir opptil fem års skattefrihet for nyinvesteringer. Etter Taliban-regimets fall 2001 har sterke regionale krigsherrer, oftest formelt med tittelen guvernør, på ny bygget opp regionale økonomier med liten tilknytning til sentralmakten. For sentralregjeringen blir det en utfordring, ved hjelp av en gjenreist riksbank, å få tatt et grep om landets økonomi. Etter økende press gikk guvernørene 2003 med på å overføre en større del av provinsenes toll- og skatteinntekter til riksstyret.

Kaoset i økonomien var lenge preget av inflasjon; periodevis opptil 200 % per år. Inflasjonen ble forverret ved at enkelte krigsherrer lot trykke egne sedler av fellesvalutaen afghani, slik at en kolossal mengde sedler kom i omløp. En ny afghani, verd tusen ganger mer enn den gamle, ble derfor innført 2002.

For mange afghanske bønder har opiumdyrking periodevis vært viktigste inntektskilde. Den antas å gi fra tre til seks ganger høyere inntekt per arealenhet enn annen grøde. Opiumavlingen år 2003 ble av FNs narkotikaprogram anslått til 3600 tonn, en økning på 6 % fra 2002. Det meste ender i Vesten som heroin. Afghansk opium/heroin utgjorde 76 % av verdensproduksjonen, ifølge FN-statistikk. Opiumproduksjonen utgjorde videre ca. halvparten av Afghanistans brutto-nasjonalprodukt (BNP), ifølge Det internasjonale valutafondet (IMF). Illegal eksport av afghansk opium skal 2002 innbrakt ca. 2,5 milliarder. USD, mens internasjonale narkotikahandlere skal ha innkassert ca. 20 milliarder ved videresalg. Et mektig og stekt nettverk av smuglere, handlere, produsenter og foredlere strekker seg over etniske og nasjonale grenser.

Krigen har medført store miljøskader, ikke minst når det gjelder skogen. I 2004 dekket skogen mindre enn halvparten av arealet i 1990. Bare én prosent av landet var da dekket av produktiv skog.

Jordbruk

Bergverk

Industri

Utenrikshandel

Samferdsel