Adolphe Appia var en sveitsisk scenograf. Han ble en fornyer av rombruken i teater og opera ved at han orienterte seg i retning av en romlig og plastisk forståelse av scenerommet, i motsetning til tradisjonelle flate dekorasjoner.
Det er skuespillerens rytmiske bevegelse som strukturerer rommet, og det var i forbindelse med oppsetninger av Richard Wagners operaer at Appia utviklet sine ideer. En av de oppsetningene han laget sceneutkast til, var Parsifal (1896) i Wagners egen regi. Rommet skulle være et system av former og volum. Denne åpne arkitektoniske eller monumentale forståelsen av rommet skulle tilskueren oppleve på en romlig måte, det vil si ha følelsen av å tilhøre eller ta del i.
Moderne teaters bruk av mobil belysning som bryter opp og varierer rommet er også i stor grad et resultat av Appias arbeid, og han har hatt stor betydning for det moderne teaters utvikling, blant annet ved sin innflytelse på Edward G. Craig.
Appia utgav boken Die Musik und die Inszenierung (1899).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.