Adolph Tidemand

Selvportrett av Adolph Tidemand fra 1838. Hentet fra Wikimedia Commons. Falt i det fri.

fri

Adolf Tidemand, født i Mandal, norsk maler, elev av Johan Ludvig Lund ved Kunstakademiet i København 1832–37, studerte så som historiemaler hos Th. Hildebrandt og F. W. Schadow i Düsseldorf til 1841, da han vakte oppsikt med Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke.

Med stipendium hjemmefra reiste han via München til Roma (1841–42), hvor han mottok bestemmende inntrykk særlig av Rafael og Perugino. Han arbeidet her med studier til en altertavle, Kristus velsigner de små barn, bestilt til Vår Frelsers kirke i Oslo.

Etter hjemkomsten 1842 mistet han imidlertid bestillingen, da han ikke ville bøye seg for J. S. Welhavens krav om at han skulle utføre den i Roma. Denne striden tok fra ham lysten til å slå seg ned i Norge, og 1845 bosatte han seg i Düsseldorf. Bortsett fra et opphold hjemme 1848–49 ble han værende der resten av sitt liv, men med tallrike studiereiser i Norge. Den viktigste fant sted 1843, da han besøkte Gudbrandsdalen, Sogn, Voss og Hardanger. Her, og sommeren etter i Telemark, fant han et bondemiljø som ennå hadde bevart mye av sin opprinnelighet, og han kom til å se det som sin livsoppgave å gjengi det «i rene, lutrede billeder».

I Telemark oppdaget han stavkirkene, i Hardanger røykstuene, og i slike omgivelser plasserte han sine bønder, i opptrinn preget av en idyllisk eller mildt elegisk tone: Eventyrfortellersken (1844), Søndagskveld i en røykstue i Hardanger (1845), Gudstjeneste i en norsk landskirke (1845, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), Norsk juleskikk (1846, Trondheim Kunstmuseum og Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet), Katekisasjonen (1847, Slottet i Oslo), De ensomme gamle (1848, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet har utgaver 1849 og 1859), serien Bondeliv i Oscarshall (1852) og sammen med Hans Gude bl.a. Brudeferden i Hardanger (1848, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet). En strammere og mer bevisst komposisjonell holdning er det i hans ungdoms hovedverk Haugianerne (1848, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriets eksemplar fra 1852).

I senere arbeider som Slagsmål i et bondebryllup (1862–64) og Fanatikerne (1866, Nationalmuseum, Stockholm) er idyllen avløst av en fortettet dramatisk spenning, og en sterkere realisme merkes iblant, som i Nød (1874, Kristiansand galleri). Mindre betydelige er hans altertavler. I sine siste år tok han opp igjen historiemaleriet, men hans Christian 4 anlegger Christiania kom ikke lenger enn til skissen. Det er i den sikre og uttrykksfulle komposisjon Tidemand har sin styrke. Finere maleriske verdier finner vi først og fremst i hans tallrike skisser og studier, hentet fra mange kanter av landet, og også fra Värmland og Dalarna.

I den norske nasjonalromantikk står han som en samlende skikkelse, og inspirerte ikke bare norske og svenske malere, men også mange av tidens diktere, som Bjørnson, Ibsen, Andreas Munch o.a. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier 117 malerier og studier og en mengde tegninger av ham.

Anbefalt litteratur

  • Askeland, Jan: Adolph Tidemand og hans tid, 1991, isbn 82-03-16670-9, Finn boken
  • Dietrichson, L.: Adolph Tidemand : hans Liv og hans Værker, 1878-79, 2 b., Finn boken
  • Haverkamp, Frode: Adolph Tidemand 1814-1876, Hans Fredrik Gude 1825-1903, 1984 (utstilling: Blaafarveværket, 1984), isbn 82-990568-6-1, Finn boken
  • Haverkamp, Frode & Marit Lange, red.: Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande-, 2003 (utstilling: Nasjonalgalleriet, 2003), isbn 82-90744-87-0, Finn boken
  • Noss, Aagot: Adolph Tidemand og folk han møtte : studiar frå reisene i norske dalføre - akvarellar, målarstykke og teikningar, 1981, isbn 82-00-05840-9, Finn boken

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 3 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Norsk bildende kunst fra 1800-1945

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

5. januar 2013 skrev Jan-Tore Egge

Det er et pussig faktum at Tidemands fornavn i nesten alle sammenhenger staves Adolph. Jeg har i og for seg ingen grunn til å tro at det er galt, men det står faktisk Adolf på gravsteinen i Gamlebyen gravlund.

29. august 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Jan-Tore. Kom tilfeldigvis over dette innspillet nå, og beklager at jeg ikke har sett det før!

Jeg har lagt inn 'Adolf' som alternativt navn i starten av brødteksten, men det hadde vært interessant å vite om det finnes noen som diskuterer stavemåten og hva det kan skyldes at to alternativer er brukt. Har du noen litteraturtips å komme med?

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.