født i Mandal, norsk maler, elev av Johan Ludvig Lund ved Kunstakademiet i København 1832–37, studerte så som historiemaler hos Th. Hildebrandt og F. W. Schadow i Düsseldorf til 1841, da han vakte oppsikt med Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke. Med stipendium hjemmefra reiste han via München til Roma (1841–42), hvor han mottok bestemmende inntrykk særlig av Rafael og Perugino. Han arbeidet her med studier til en altertavle, Kristus velsigner de små barn, bestilt til Vår Frelsers kirke i Oslo.
Etter hjemkomsten 1842 mistet han imidlertid bestillingen, da han ikke ville bøye seg for J. S. Welhavens krav om at han skulle utføre den i Roma. Denne striden tok fra ham lysten til å slå seg ned i Norge, og 1845 bosatte han seg i Düsseldorf. Bortsett fra et opphold hjemme 1848–49 ble han værende der resten av sitt liv, men med tallrike studiereiser i Norge. Den viktigste fant sted 1843, da han besøkte Gudbrandsdalen, Sogn, Voss og Hardanger. Her, og sommeren etter i Telemark, fant han et bondemiljø som ennå hadde bevart mye av sin opprinnelighet, og han kom til å se det som sin livsoppgave å gjengi det «i rene, lutrede billeder».
I Telemark oppdaget han stavkirkene, i Hardanger røykstuene, og i slike omgivelser plasserte han sine bønder, i opptrinn preget av en idyllisk eller mildt elegisk tone: Eventyrfortellersken (1844), Søndagskveld i en røykstue i Hardanger (1845), Gudstjeneste i en norsk landskirke (1845, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), Norsk juleskikk (1846, Trondheim Kunstmuseum og Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet), Katekisasjonen (1847, Slottet i Oslo), De ensomme gamle (1848, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet har utgaver 1849 og 1859), serien Bondeliv i Oscarshall (1852) og sammen med Hans Gude bl.a. Brudeferden i Hardanger (1848, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet). En strammere og mer bevisst komposisjonell holdning er det i hans ungdoms hovedverk Haugianerne (1848, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriets eksemplar fra 1852).
I senere arbeider som Slagsmål i et bondebryllup (1862–64) og Fanatikerne (1866, Nationalmuseum, Stockholm) er idyllen avløst av en fortettet dramatisk spenning, og en sterkere realisme merkes iblant, som i Nød (1874, Kristiansand galleri). Mindre betydelige er hans altertavler. I sine siste år tok han opp igjen historiemaleriet, men hans Christian 4 anlegger Christiania kom ikke lenger enn til skissen. Det er i den sikre og uttrykksfulle komposisjon Tidemand har sin styrke. Finere maleriske verdier finner vi først og fremst i hans tallrike skisser og studier, hentet fra mange kanter av landet, og også fra Värmland og Dalarna. I den norske nasjonalromantikk står han som en samlende skikkelse, og inspirerte ikke bare norske og svenske malere, men også mange av tidens diktere, som Bjørnson, Ibsen, Andreas Munch o.a. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier 117 malerier og studier og en mengde tegninger av ham.