Adnan Menderes

Adnan Menderes var en tyrkisk jurist og politiker. Han var Tyrkias statsminister i perioden 1950–1960.

Menderes var sønn av en velstående landeier og krigsveteran fra den tyrkiske uavhengighetskrigen i 1919–1923. Han dannet i 1930 et lokallag av Det liberale republikanske partiet, som var dannet som et opposisjonsparti på initiativ fra president Mustafa Kemal. Det ble oppløst samme år, etter at partiet opponerte mot presidentens modernistiske reformer. Det var spesielt motstander av de radikale sekulariseringsreformene.

Deretter sluttet Menderes til Mustafa Kemals parti, Det republikanske folkepartiet, og ble medlem av nasjonalforsamlingen fra 1936. Menderes ble ekskludert fra dette partiet i 1945, grunnet hans motstand mot nasjonaliseringsreformene til daværende president Ismet Inönü. Han deltok samme år i dannelsen av Det demokratiske parti, som vant det første frie parlamentsvalget i 1950 med en oppslutning på 52 prosent. Det demokratiske partiet stod for en mer liberal økonomisk og religiøs (mindre sekulariserende) politikk og representerte verdikonservative velgergrupper i periferien i motsetning til den vestligorienterte, urbane byråkratiske eliten. Han ble gjenvalgt som statsminister i 1954 og 1957.

Under Menderes' tid som statsminister ble Tyrkia NATO-medlem (1952). Landet opplevde først en sterk økonomisk vekst, og landbruket ble modernisert gjennom Marshall-hjelpen. På midten av 1950-tallet kom imidlertid en økonomisk krise. I 1955 ble det utført en pogrom (voldelig forfølgelse) mot grekerne i Istanbul, og Menderes-regjeringen har i ettertid blitt anklaget for å ha koordinert dette angrepet. I mai 1960 ble han arrestert av kuppmakere fra militæret. Kuppet var organisert av den ekstreme nasjonalisten Alparslan Türkeş, og ble begrunnet med å «gjenopprette nasjonalt enhet». I en lengre rettsprosess ble Menderes blant annet anklaget for å ha forfulgt opposisjonen og orkestrert pogromen mot grekerne. I 1961 ble han dømt til døden og henrettet av den militære juntaen.