Atjeh
indonesisk Nanggroe Aceh Darussalam
Aceh er en provins med status som spesiell region, lengst vest i Indonesia, nordvest på Sumatra. Provinsen har et areal på 57 956 kvadratkilometer med 5 333 733 innbyggere (2021). Provinsens hovedstad er Banda Aceh med 255 029 innbyggere (2021).
Innbyggerne i Aceh kalles acehnesere.
Det indre av Aceh er et vulkansk fjelland, som i den fremdeles aktive vulkanen Gunung Leuser når opp i 3381 meter over havet. Fjellene er dekket av tropisk og temperert regnskog. Langs Indiahavet finnes en nokså bred kystslette med store kystsumper i vest og sørvest.
Aceh er en av Indonesias mest produktive og velstående provinser. Jordbruk er viktig næringsvei med produksjon av kopra, gummi, palmeolje, krydder, tømmer og kaffebønner for eksport. Andre viktige primærnæringer er storfeavl og fiske. Sørøst-Asias største reservoar av naturgass finnes i Arun-feltet nær byen Lhokseumawe, som er provinsens nest største by med 188 613 innbyggere (2021).
Aceh ble på 1200-tallet det første arabiske feste i det indonesiske øyriket. Sultanatet Aceh nådde sitt høydepunkt på 1600-tallet, og ble først erobret av nederlenderne etter en trettiårig krig (1873–1903). Aceh har vært en indonesisk provins fra 1949. Etter et opprør i 1953 fungerte Aceh i realiteten som en selvstyrt provins frem til 1961.
Befolkningen i Aceh har relativt få historiske og kulturelle bånd med befolkningen på Java der 2/3 av Indonesias befolkning bor, og den geografiske avstanden er stor. Blant annet av den grunn var en separatistbevegelse aktiv i mange år. Til tross for at Indonesias sentralregjering ga provinsen autonom status, beholdt regjeringen full kontroll over Acehs eksport og inntekter. Militære har tradisjonelt slått hardt ned på alle former for separatistisk politisk virksomhet.
Etter folkeavstemningen om uavhengighet for Øst-Timor i 1999 kom det stadig sterkere krav blant innbyggerne om at også Aceh-provinsen måtte få avholde en folkeavstemning om uavhengighet. En våpenhvileavtale fra 2. juni 2000, som skulle gjelde for tre måneder, ble senere forlenget. Aceh fikk sommeren 2001 økt selvstyre og retten til 70 prosent av inntektene fra provinsens rike olje- og gassfelt. En fredsavtale undertegnet i 2002 gav Aceh autonomi og rett til frie valg mot at opprørsgruppene lot seg avvæpne. Imidlertid tok kampene mellom opprørsgruppene og hæren til igjen i 2003, og unntakstilstand ble gjeninnført.
Stridighetene i Aceh har pågått periodevis siden 1870-årene, da Nederland koloniserte det tidligere uavhengige sultanatet.
Siste runde i selvstendighetskampen varte siden 1976, da den militante separatistbevegelsen Gerakan Aceh Merdeka (GAM) grep til våpen. Det var en lavintensiv krig med jungelgerilja og sabotasje fra GAM, og sporadiske offensiver fra Indonesia-hæren. Fra 1999 var Norge en slags hovedsponsor for en fredsprosess og finansierte denne med 23 millioner kroner. Norskstøttede forhandlinger førte i 2002 til en fredsavtale som ville gi Aceh utvidet autonomi og 70 prosent av oljeinntektene. Avtalen slo snart sprekker og ble ikke overholdt av noen av partene.
Militær unntakstilstand ble gjeninnført og hæren gikk nå mer offensivt til verks enn noen gang. Det militære presset ble opprettholdt gjennom 2004. Også tidligere hadde det vært feilslåtte fredsavtaler. En katastrofe måtte til for å gi freden en ny start.
Aceh ble hardere rammet enn noe annet sted av jordskjelv- og tsunamikatastrofen den 26. desember 2004. Den ble utløst av det kraftigste jordskjelvet på Jorden på mer enn 40 år, målt til 9,3 på Richters skala. Episentret lå cirka 250 kilometer sørøst for provinshovedstaden Banda Aceh, som ble nesten totalt rasert. Selve skjelvet skapte enorme store ødeleggelser, deretter kom monsterbølgene. Kystlinjen ble mange steder vasket bort, og 3000 kilometer veier ødelagt. Cirka 170 000 mennesker mistet livet og 500 000 ble hjemløse i Aceh.
Katastrofen ga ikke bare fredsprosessen nytt liv, men også støtet til en av historiens største hjelpeaksjoner. Fem milliarder dollar ble de første tre årene etter tsunamien pumpet inn i Acehs økonomi utenfra. Etter katastrofen erklærte både regjeringen og GAM våpenhvile, og en fredsavtale ble til i etterdønningene av tsunamien. Forhandlinger kom i gang i Helsingfors i januar 2005 med Finlands tidligere president, Martti Ahtisaari, i meglerrollen.
Stilt overfor tsunamiens enorme ødeleggelser viste GAM seg villig til å oppgi det gamle kravet om løsrivelse og full selvstendighet. Løsningen skulle bli en ordning med sterkt utvidet indre selvstyre. Indonesia-regjeringen, ledet av landets første folkevalgte president, Susilo Bambang Yudhoyono, viste også ny fredsvilje. Avtalen om Acehs fremtid ble undertegnet 15. august 2005 i Helsingfors. De 4,1 millioner acehnesere fikk en ny start etter en væpnet konflikt som siden 1976 hadde kostet anslagsvis 12 000 menneskeliv.
Fredsprosessen fikk to parallelle forløp: GAM innleverte våpnene puljevis og avviklet sin militære organisasjon, som ifølge egne oppgaver omfattet 3000 mann. Hæren svarte med å trekke styrkene gradvis ut av Aceh. 1500 GAM-fanger ble løslatt. EU fikk med sitt observatørkorps Aceh Monitoring Mission ansvaret for at fredsavtalen ble overholdt. Ifølge fredsavtalen skal 70 prosent av inntektene fra Acehs betydelige petroleumsreserver heretter gå inn i provinsens eget budsjett. Aceh har dermed muligheter til å bli en av Indonesias mer velstående provinser.
Ved lokale valg i desember 2006 fikk Aceh for første gang en direktevalgt guvernør, Irwandi Yusuf. Den tidligere geriljakommandanten vant overraskende klart med nesten 40 prosent av stemmene i konkurranse med syv andre kandidater. Yusuf tilhører den yngre ledergenerasjonen i GAM. Valgkampen bar preg av fraksjonskamp mellom de såkalte «ungtyrkerne» og den gamle garden av GAM-ledere. Sistnevnte hadde siden 1970-årene fjernstyrt den væpnede konflikten fra landflyktighet i Sverige, de fleste også med svensk statsborgerskap.
GAM-veteranene hadde sin egen kandidat, Humam Hasmid, som kunne skilte med 16 prosent av stemmene. I forkant av valget sendte GAMs «eksilregjering» i Sverige en delegasjon til Aceh under ledelse av «statsminister» Malik Mahmud, men klarte ikke å snu stemningen. GAM deltok ikke som parti ved valget, men viste likevel styrke – tross uroen i egne rekker. Den indonesiske valgloven tillater ikke lokale partier, men i fredsavtalen gjøres likevel et unntak for Aceh. GAM er siden 2005 blitt forvandlet fra geriljaorganisasjon til politisk parti under navnet Partai Aceh. Aceh-partiet fikk nesten 50 prosent av stemmene ved lokalvalget i april 2009 og sikret seg dermed flertall i provinsforsamlingen. Nest største parti ble president Yudhoyonos indonesiske Partai Demokrat. Etter provinsvalget i 2018 ble Nova Iriansyah fra Partai Demokrat valgt til guvernør.
I henhold til fredsavtalen har Aceh som eneste provins i Indonesia innført islamsk lov (sharia). Det er utnevnt et eget moralpoliti for å overvåke borgernes moral.
Norge bidro med 300 millioner kroner til gjenreisningen av Aceh. Statsminister Jens Stoltenberg møtte guvernør Irwandi Yusuf da han besøkte Aceh i mars 2007. På dette tidspunkt var 70 000 nye hus blitt gjenreist til erstatning for de 120 000 som ble rasert av de enorme bølgene.
Den 11. april 2012 ble Aceh rammet av et nytt jordskjelv med 8,7 på Richters skala, og igjen, den 2. juli 2013, et jordskjelv med 6,1 Richters skala der 35 mennesker omkom.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.