den eldste av de bibelske patriarker og israelittenes stamfar ifølge 1 Mos, gift med Sara, far til Isak.
Abrahamskikkelsen, en velstående småfeeier som sammen med sin familie utvandret fra Ur til Kanaan, spiller en sentral rolle i jødedom, kristendom og islam. Hans historie er skildret i 1 Mos 12,1–25,18. Sentralt i fortellingen står løftene fra Gud, særlig løftet om Kanaan som land for Abrahams etterkommere.
Historiene om Abraham, hans sønnesønn Jakob og dennes sønn Josef kan betraktes som et gammelisraelittisk nasjonalepos som legitimerer «nasjonal», religiøs og kulturell identitet, særlig i ettereksilsk tid (etter 586 f.Kr), da fortellingene i henhold til Bibelvitenskapen, fikk sin endelige form.
I senere jødisk tradisjon
I senere jødisk tradisjon fremstår Abraham som det store tros- og lydighetsforbilde, som til og med gikk så langt som til å ville ofre sin egen sønn Isak da Gud ba ham om det (se aqedah). Som religionsgrunnlegger overgås han bare av Moses. I jødisk fortellertradisjon (aggada) omtales Abraham som den som overholdt alle Guds bud, også de som enda ikke var blitt åpenbart, og i tidlig jødisk filosofi fremstår han som den store rettferdige, som profet og som filosof. I nyere tid har Guds løfte om land til Abrahams etterkommere fått fornyet aktualitet i forbindelse med sionismens oppkomst.
I Det nye testamente
I Det nye testamente er Abraham, nest etter Moses, den gammeltestamentlige skikkelsen som omtales hyppigst (72 ganger). Også i Det nye testamente understrekes Abrahams troslydighet. Abraham blir dessuten et forbilde på rettferdiggjørelsen gjennom tro, og de kristne oppfattes som de virkelige Abrahams barn og som arvinger til Abrahamsløftene. Løftet til Abraham om at i ham skal alle jordens slekter velsignes, oppfattes i Det nye testamente som en forutsigelse om det kristne evangelium.
Islam
De gammeltestamentlige Abrahamstradisjonene utgjør også en viktig bakgrunn for fremveksten av islam. Gjennom sønnen Ishmael, som han fikk med slavinnen Hagar, ble Abraham også arabernes stamfar. Abraham var Muhammeds favorittprofet og omtales i 25 av koranens 114 surer (75 ganger ved navn). Sura 14 er dedisert til Abraham, og i sura 4 omtales Abraham som en av dem som har fått Guds åpenbaring før Muhammed.
Bibelforskningen
Bibelforskningen har beskjeftiget seg intenst med Abrahamskikkelsen. Noen forskere antar at Abraham er en historisk person, at han har forbindelse med amorittene og kan plasseres i tid rundt 2000–1800 f.Kr. Andre hevder at han er en rent litterær skikkelse. De fleste inntar et mellomstandpunkt og mener at Abrahamsberetningene inneholder en historisk kjerne, men at denne etterhvert er blitt forandret og utvidet. De rent historistiske synspunkter er på stadig vikende front til fordel for mer litterære tilnærminger. Mange hevder at en uheldig overfokusering på historisitet har ført til at de mest sentrale teologiske og litterære poengene i historien om Abraham er kommet i bakgrunnen.