Abdoulaye Sadji var en senegalesisk forfatter som skrev på fransk. Han regnes blant grunnleggerne av den moderne franskspråklige litteraturen i Senegal.
Sadji er kjent for to romaner som begge behandler situasjonen for unge kvinner i Senegal. Han publiserte også flere noveller og barnebøker. En av barnebøkene skrev han sammen med Léopold Sédar Senghor, som senere ble landets president.
Sadji kom fra kystbyen Rufisque Han var sønn av en muslimsk prest. Derfor gikk han først på koranskole og så på en fransk videregående skole før han tok eksamen som lærer i 1929. Den gang var han den andre innfødte senegaleseren som fullførte et lærerstudium. Senere ble han rektor og deretter skoleinspektør i sin fødeby. Like før sin død ble han utnevnt til leder for en av de viktigste radiostasjonene i Senegal.
Sadji begynte tidlig å skrive artikler, både i lokalaviser og etter hvert i tidsskrifter som ble lest i hele Senegal. I disse sto han frem som en uredd talsmann for de svartes rettigheter og etter hvert også for négritude-bevegelsen. Sadjis holdning til denne bevegelsen var preget av hans praktiske innstilling. Han ønsket å kjempe for saker som angikk innfødte afrikanere og uttrykke seg i en form som var tilpasset vanlige afrikanske lesere. Han la mindre vekt på ideologiske spørsmål og teoretiske problemstillinger enn det mange andre tilhengere av négritude-bevegelsen gjorde på denne tiden.
Sadjis mest kjente bøker utkom på 1950-tallet, men de fleste av dem bygger på fortellinger og skisser som han hadde publisert i tiåret før. Årstallene som her blir oppgitt, er årstallene for de endelige utgivelsene av bøkene hans.
Det er særlig Sadjis to romaner som har gjort ham kjent. Begge ble utgitt på begynnelsen av 1950-tallet, men bygger på fortellinger som var publisert tidligere. I Maïmouna, jeune fille de Senegal, (1953; 'Maïmouna, en ung pike fra Senegal') er hovedpersonen en vakker og troskyldig ung pike fra landsbygda som flytter til hovedstaden. Hun klarer ikke å tilpasse seg storbylivet og blir mishandlet og misbrukt før hun til slutt går til grunne. Maïmouna er en av de første senegalesiske romanene om motsetningene mellom livet på landet og livet i byen. Etter hvert ble dette temaet behandlet av mange forfattere, både fra Senegal og fra andre afrikanske land.
Også i Sadjis andre roman, Nini, Mulâtresse de Sénégal (1954; 'Nini, mulattpike fra Senegal') er hovedpersonen en ung kvinne, men ellers er tonen i denne romanen en noe annen enn den var i boken om Maïmouna. Nini er en av mange ungdommer i Senegal som har europeisk far og afrikansk mor. Men det som er særskilt for henne, er at hun ser spesielt europeisk ut, med blå øyne og lyst hår. Nini arbeider som skrivemaskindame i en mindre by, og hennes fremste mål i livet er å bli gift med en franskmann. Heller ikke for Nini går det slik hun selv ønsker, men hun fremstår likevel ikke som et offer i samme grad som Maïmouna gjorde. Nini forsøker å spille på sitt europeiske preg, og har bevisst og ubevisst tillagt seg en europeisk væremåte som hun ikke alltid behersker like godt. Dette gjør at skildringen av henne også har en del komiske trekk,
Blant Sadjis noveller er særlig én blitt kjent: Den lange novellen Tounka (1952 bygger på et gammelt sagn som griotene ofte fortalte. Dette er sagnet om et folk som vandret fra det indre av Afrika og ut mot kysten i vest, der de grunnla landet som etter hvert skulle bli Senegal.
Mot slutten av sitt liv skrev Sadji noen fortellinger som ikke er særlig kjente, men som enkelte kritikere regner blant hans viktigste, Blant disse er Un Rappel de soldes, ('Et krav om betaling'), som ble trykt i et tidsskrift i 1957 og kom i bokform i 1960. Den skildrer hvordan en afrikansk bonde må slite for å motta oppgjøret som er avtalt for arbeidet han har utført på marken som tilhører hans herre
En av Sadjis mest elskede bøker er barneboken og leseboken La belle Histoire de Leuk-Le-Lièvre ('Den flotte historien om haren Leuk') som han skrev i samarbeid med Léopold Sédar Senghor. Dette er en samling dyrefortellinger som bygger på den muntlige tradisjonen i Senegal, og de to forfatterne tilpasset fortellingene for barn som skal lære å lese, og utstyrte boken med øvelsesoppgaver og ordforklaringer. Samlingen består av 84 historier om haren Leuk som kjemper mot sin arvefiende, hyenen Benhi. Hyenen er mye større og sterkere enn haren, men langt fra så lur som den. I hver eneste fortelling går haren seirende ut av kampen, for hyenen er like lettlurt som den er ondskapsfull.
Det er ikke vanskelig å finne eventyr fra andre land som minner om fortellingene om Leuk og Benhi. En norsk leser vil kanskje tenke på Askeladden og trollet. Men selv om motivene er aldri så velkjente, er det påfallende at helten i fortellingene er en hare og ikke et større og sterkere dyr. På mange språk og i mange kulturer er det tradisjon for å fremstille haren som et forskremt dyr; på norsk har vi blant annet et uttrykk som «reddhare». I eventyrene fra Senegal blir haren ikke brukt som bilde på frykt, men tvert imot som bilde på evnen til å klare seg i møte med skapninger og krefter som i utgangspunktet er langt større og sterkere enn en selv. Fordi haren ikke har noe å stille opp med når det gjelder styrke, må den stole på tapperhet og klokskap når farer truer.
De tradisjonelle fortellingene om den lure haren og den naive hyenen ble samlet av to venner blant forfatterne som skapte Senegals moderne litteratur på fransk. Senghor ble et av landets store navn både som politiker og som dikter. Sadji fikk, som vi har sett, et kort liv, og kom bare delvis til å spille en rolle blant grunnleggerne av landets litteratur.
I Senegal er islam den mest utbredte religionen, men landet har også en viktig katolsk minoritet. Det var mulig for Senghor som representant for denne minoriteten å få landets høyeste politiske verv Man ser at det også var mulig for representanter for to forskjellige religioner å samarbeide, for eksempel om et litterært og pedagogisk prosjekt som La belle Histoire de Leuk-Le-Lièvre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.