Abdou Diouf

Abdou Diouf var sønn av en postmann og fikk muligheten til utdannelse. Etter noen år ved universitetet i Dakar ble han jusstudent ved Sorbonne- universitetet i Paris, Frankrike. Ved hjemkomst i 1960 fikk han jobb i det nylig uavhengige Senegals statsapparat der han raskt steg i gradene. I 1968 ble han industriminister, før han i 1970 ble forfremmet til statsminister av landets president Leopold Senghor.

Senghor gikk av i 1981, men ikke før han hadde utpekt Diouf til sin etterfølger. Diouf ble senere gjenvalgt til posten i 1983, i 1988 og i 1993.

Ved inngangen til 1990-tallet opplevde Diouf og hans regjering flere kriser. En grensedisputt med Mauritania utviklet seg til konflikt i 1989, og i 1990 tok separatister i Casamance sør i landet til våpen. Diouf forsøkte å forhandle seg ut av konfliktene og engasjerte seg også internasjonalt. I 1992 ble det inngått avtaler både med Mauritania og opprørene i Cassamance.

Alt i 1982 hadde Diouf tatt initiativ til konføderasjonen Senegambia, sammen med Gambia. Konføderasjonen eksisterte til 1989. I mellomtiden engasjerte den senegalesiske presidenten seg også i Organisasjonen for Afrikansk Enhet (OAE), en organisasjon der han var leder i to perioder. Utover 1990-tallet engasjerte han seg også i den regionale sammenslutningen Ecowas og G15-gruppen, som er en gruppe av utviklingsland som gir råd til gruppen av industrialiserte land, i G7. I hele sin presidentperiode ledet Diouf også Senegals sosialistparti.

På hjemmebane ble han flere ganger utfordret av opposisjonspolitikeren Abdoulaye Wade. I 2000 vant Wade presidentvalget. Etter å ha gått av som president har Diouf blant annet ledet Den internasjonale organisasjonen av frankofone stater (Organisation internationale de la francophonie).

• Senegals historie
• Senegals politiske systemet
• Senegals utenrikspolitikk