født i Oslo, norsk kvinnesakspioner, datter av C. Hansteen (1784–1873). Opprinnelig utdannet som kunstmaler i Oslo, København og Düsseldorf, og fikk stor suksess som portrettmaler både nasjonalt og internasjonalt. I Nasjonalgalleriet er hun representert med et portrett av sin far, og hun representerte flere ganger Norge ved utstillinger i utlandet. Hun ble tidlig grepet av den nasjonale bevegelsen og målsaken, og i 1862 utgav hun sin første bok Skrift og Umskrift i Landsmaalet. I 1850- og 1860-årene publiserte hun også flere dikt på nynorsk.
John Stuart Mills bok The Subjection of Women (1869) (dansk utgave samme år, Kvindernes Underkuelse) fikk enorm betydning for Hansteen. Hun ble sterkt engasjert i kvinnesaken, skrev en mengde avisinnlegg og holdt en rekke foredrag i Oslo, København og Stockholm. I sitt hovedverk, Kvinden skabt i Guds billede fra 1878 (2. utgave i 1903), gikk hun hardt ut mot «Hankjønnstyranniet», som hun hevdet ble styrt av kirken. Dette førte til en hard strid med teologene, og resulterte til slutt i at hun meldte seg ut av statskirken.
I 1875 tok hun offentlig i forsvar en svensk baronesse som hadde skrevet en anklage mot en norsk student fordi han forlot henne da hun skulle føde hans barn. Dette var fullstendig sosialt uakseptabelt, og Hansteen ble utstøtt av det gode selskap. Både på grunn av denne skandalen og sitt engasjement i kvinnesaken ble hun offer for spott og latterliggjørelse. I 1880 reiste hun dypt skuffet til Amerika, hvor hun bodde i 9 år. Da hun returnerte, ble hun mottatt av den «nye» kvinnebevegelsen som en av kvinnesakens pionerer, og ble æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening. Hun fortsatte å holde foredrag og skrive kronikker om kvinnesaken, og utgav i 1897 boken Kristi kirke i det nittende aarhundrede, som var en forlengelse av Kvinden skabt i Guds billede.
Aasta Hansteen er modell for Lona Hessel i Henrik Ibsens Samfundets støtter og for Gunnar Heibergs Tante Ulrikke. En statue av henne, utført av Nina Sundbye, ble reist på Aker Brygge i Oslo i 1986.