Aase Synnøve Bye var en norsk skuespiller. Hun var en av de mest betydelige skuespillerne ved Nationaltheatret, der hun hørte til i over 50 år.
Hun debuterte i 1923 som Solveig i Peer Gynt på Nationaltheatret, der hun var ansatt med bare små avbrudd til 1974. Gjennombruddet fikk hun som Sonja i urfremførelsen av Sverre Brandts Reisen til julestjernen i 1924. I 1920- og 1930-årene gjorde hun seg særlig bemerket med humørfylt spill i klassiske komedier av Ludvig Holberg, Molière, William Shakespeare og George Bernard Shaw. Hun spilte Helene i urfremførelsen av Alex Brinchmanns Karusell (1940), som hun også spilte på Dramaten i Stockholm. Hun oppnådde videre stor suksess i operetter som Flaggermusen, Den glade enke og Jacques Offenbachs Den skjønne Helene.
Av filmer kan nevnes Harry Ivarsons Fager er lien (1925), og hun huskes spesielt som Alvilde i Tancred Ibsens Den store barnedåpen (1931) og som femme fatale i Gustaf Molanders showfilm En stille flirt (1933).
Etter andre verdenskrig arbeidet hun hovedsakelig innenfor drama, med vekt på sentrale Henrik Ibsen-, Bjørnstjerne Bjørnson- og Shakespeare-roller og moderne dramatikk. Blant annet fikk hun Kritikerprisen for rollen som Blanche i Tennessee Williams' En sporvogn til begjær (1949).
Fra senere år huskes Bye særlig som Lavinia i Nils Kjærs Det lykkelige valg, som hun spilte første gang i 1959. Hennes siste store roller var dronning Elizabeth 1 i Friedrich Schillers Maria Stuart, Kathleen i David Storeys Hjem (også i Fjernsynsteatret) og avskjedsforestillingen Slott over slott i 1974 av Eugene O'Neill.
Hun var en hyppig benyttet oppleser i radio og leste også inn en rekke sentrale dikt på plate, men stod aldri mer på scenen etter avskjedsforestillingen.
Hun var gift med Trygve J. B. Hoff.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.