by i Tyskland, Nordrhein-Westfalen, nær grensen mot Belgia og Nederland; 258 700 innb. (2007). Jernbaneknutepunkt. Senter i et viktig industriområde med mekanisk, tekstil- og næringsmiddelindustri. Gruvedriften, som lenge var den dominerende industrigren, er nærmest innstilt. Høyteknologiske bransjer er nytt, naturlig satsingsområde, da flere høyere læresteder, bl.a. den største tekniske høyskolen i Tyskland (Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule, 1870), ligger i Aachen. Kurbad. I domkirken, bygd 790 til 800, som står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv, finnes graven til Karl den store. Domkirken er arkitektur- og kunsthistorisk av meget stor betydning og er et av de store forbildene i religiøs arkitektur. Domkirken omfatter også historiske dokumenter og kunstverk av meget stor betydning. Også rådhuset (1530) med sine mange stilarter fra gotikk til barokk, og som er bygd på ruinene til Karl den stores kongeslott og bykjernen for øvrig er meget severdige.
Aachen oppstod som et romersk kursted, kalt Aquisgranum. Karl den store hadde sin yndlingsresidens i Aachen, og byen var kroningsby for de tysk-romerske keiserne inntil 1500-tallet. Både den fransk-spanske krigen 1667–68 og den østerrikske arvefølgekrig 1741–48 endte med fredsslutninger i Aachen. Byen var okkupert av Frankrike 1794–1815, men ble gitt til Preussen ved Wien-kongressen. Kongressen i Aachen 1818 regulerte forholdene i Europa etter Napoleonskrigene. Aachen var okkupert av belgiske tropper en kort periode etter den første verdenskrig, og ble sterkt ødelagt under den annen verdenskrig.