ARPANET til Norge, var i 1973 den første internasjonale tilgangen til det amerikanske forskningsnettet som senere skapte noe av det tekniske grunnlaget for dagens Internett. Systemet var basert på amerikanske spesifikasjoner for pakkesvitsjing og ble høsten 1969 først installert på minidatamaskiner (IMP, Interface Message Processor) ved 4 universitets- og forskningsinstitusjoner på vestkysten av USA, som var knyttet sammen via 56 kbit/s datalinjer. Nettet vokste deretter ganske hurtig med stadig flere tilknytninger over hele landet.
ARPA og NORSAR
I mai 1970 besøkte prosjektlederen for ARPANET, Dr. Lawrence G. Roberts, Oslo og orienterte om sitt prosjekt for norske fagmiljøer innenfor datakommunikasjon, bl.a. ved Televerkets forskningsinstitutt (TF) og dataseksjonen ved Statens Rasjonaliseringsdirektorat (RD). På den tid var det næringsliv og offentlig forvaltning som var aktive brukere av moderne datakommunikasjon. Et spørsmål om hvorfor ARPA-nettet var koplet mot universiteter besvarte "Larry" Roberts med at man ønsket at de skulle oppmuntres til å utvikle faglig samarbeid.
Organisasjonen ARPA var ansvarlig for NORSAR-prosjektet (Norwegian Seismic Array), der seismiske data for rystelser ved underjordiske atomsprengninger ble samlet fra sensorer i fjellgrunnen og formidlet via et dataanlegg på Kjeller og en fast leid 9600 bit/s datalinje videre til USA. Avtalen med ARPA ble i Norge forvaltet av daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), og sentret for datainnsamling var plassert som nabo til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og TF på Kjeller.
Avtale om ARPANET
Larry Roberts foreslo ved et besøk i 1972 at datalinjen til USA kunne deles med en forbindelse inn i ARPA-nettet. Det ble opprettet en 3-årig avtale mellom ARPA, NTNF og Televerket, der norske institusjoner fra 1973 skulle få anledning via nettet til å delta i datatekniske forskningsprosjekter sammen med amerikanske miljøer. Situasjonen at en amerikansk forsvarsinstitusjon skulle fungere som en slags nettverksoperatør, til dels i konkurranse med internasjonale, kommersielle tele- og datanettoperatører, krevde klare grenseoppganger. En styringskomite ble opprettet av NTNF med direktør Nils Marås ved NORSAR som leder og med deltakelse fra FFI (forskningssjef Karl Holberg),TF (forskningssjef Halvor Bothner-By), Regneanlegget Blindern-Kjeller (direktør Svein Ødegaard), Regnesenteret ved NTH (nå RUNIT) ved direktør Karl Schjetne, samt NTNF (sivilingeniør Hans-Petter Klemmetsen).
En datalinje ble knyttet også til University College of London (UCL), som med dette fikk tilgang til ARPANET. I Norge var FFI først alene om å utnytte ARPANET-forbindelsen, fra 1974 via en datafjernskriver ("teletype") koplet mot knutepunktet hos NORSAR. Det var nå blitt utviklet hos ARPA en såkalt TIP (Terminal Interface Processor), - en tilpasset type datakonsentrator som omdannet fjernskriversignaler til datapakker for transport gjennom ARPA-nettet. Fra FFI var forsker Yngvar Lundh på norsk side ledende i samarbeidet med de amerikanske utviklingsmiljøene.
SATNET
Som et videregående prosjekt tok ARPA opp forslag om at FFI kunne få delta i pågående eksperimenter med flerparts samtidig utnyttelse av en forbindelse i de nye telesatellittene. Dette var i 1976 av interesse også for TF, som var aktiv i utvikling av satellittkommunikasjon til oljeplattformer og til Svalbard (NORSAT-prosjektene). Det ble avtalt at FFI sammen med TF skulle delta fra 1977-78 i lag med ARPA-miljøet og UCL (ved professor Peter Kirstein) i deres eksperimentprogram, slik at det ble satellitt tilgang fra 3 geografiske punkter. På FFI ble det installert et datalaboratorium tilpasset formålet.
En 48 kbit/s datalinje fra NORSAR på Kjeller til den felles nordiske Tanum jordstasjon i Sverige ble stilt til disposisjon fra Televerket. UCL hadde tilgang til satellitten via jordstasjonen ved Goonhilly jordstasjon i England. Tilknytningsutstyr fra ARPA ble plassert i Tanum og hos NORSAR og FFI. Etter eksperimentperioden ble linjen stående inntil 1986/87, og som "SATNET" gav det muligheter for norske forskningsinstitusjoner til å samvirke i datanettsamarbeid basert på ARPA-nettet. Både FFI og Universitetet i Oslo (Institutt for informatikk, IFI) fikk nytte av denne forbindelsen via NORSAR. De siste utforsket bl.a. mulighetene som lå i bruk av Internett som verktøy, og etter hvert også i undervisningen, mens FFI arbeidet med nettverkstekniske utviklingsoppgaver.
Utvikling i Norge
Fra det første besøket av Larry Roberts i 1970 ble TF og RD (ved Kåre Fløisand) inspirert til et felles prosjekt gjennom 1971-72, - sammen med programvareavdelingen Computas i Det norske Veritas og Kongsberg Våpenfabrikk (KV), - som programmerte 3 minidatamskiner av den nye typen SM-4 fra KV for et pakkesvitsjet eksperimentnett ("XNETT") etter egne spesifikasjoner. Et av hovedresultatene ble den påfølgende sterke satsningen hos TF for å lede utviklingen gjennom 1973-76 av den første internasjonale datanettstandarden X.25, som fikk enorm global utbredelse hos næringsliv og myndigheter i 1980- og 90-årene. Og allerede i 1974 var det kommunikasjon mellom TF og Internettpioneren Vint Cerf om det som skulle bli TCP-løsningen fra ARPANETs side.
Etter modell fra ARPANET gikk TF i 1976 sammen med de norske universitetene om å etablere et X.25-basert pakkesvitsjet "UNINETT", et samarbeid som senere utviklet seg til et omfattende datanett innen undervisningssektoren. Gjennom det nordiske tiltaket "NORDUNETT" fikk de norske institusjonene hos UNINETT fra 1987 tilgang til det ekspanderende internasjonale Internettet (og andre nettverk) via et knutepunkt i Stockholm.