ARENA

Partiet ble grunnlagt av etterretningsoffiseren Roberto D'Aubuisson i 1981 foran valgene på ny, grunnlovgivende nasjonalforsamling i 1982. Da hadde en sivil-militær junta hadde sittet ved makten siden 1979, samtidig som stadig mer voldelige konfrontasjoner mellom geriljaorganisasjonene i FMLN og landets hær førte landet inn i borgerkrig. Juntaens leder (fra 1980), kristeligdemokraten José Napoleón Duarte, ønsket å reformere landet ut av krisen, men D'Aubuisson og store deler av militærapparatet ønsket en hardere linje mot FMLN. ARENA ble det største partiet i 1982-valget og vokste seg stadig sterkere gjennom valgene under borgerkrigen til det vant presidentmakten i 1989.

Ved siden av å være partistifter sto D'Aubuisson sentralt i oppbyggingen av et nettverk av dødsskvadroner som inkluderte ekstremt høyreorienterte og militante antikommunistiske grupper i offiserskorpset såvel som blant den jordeiende eliten. Disse kretsene regnet seg som en del av verdens antikommunistiske liga og hadde gode kontakter med de daværende militærdikaturene i Argentina og Chile, samt Taiwan.

Imidlertid var det byggingen av et nasjonalistisk og konservativt parti i samarbeid med velstående jordeiere som bragte D'Aubuisson til makten gjennom en rekke valgseire utover 1980-tallet. Fra da av har ARENA vunnet omlag 40 prosent av stemmene til landets småbønder takket være sitt budskap om en hard linje mot kommunismen og sin konservative profil. Partiet får også en stor del av stemmene fra overklassen. Med rikelig valgstøtte herfra har partiet bygd opp en effektiv organisasjon.

Partiets manifest sier at ARENA er et demokratisk, antikommunistisk, republikansk og nasjonalistisk parti som setter familieverdier i sentrum. I årene rundt 2009, da partiets parlamentsgruppe sprakk etter at FMLNs brøt ARENAs lange seiersrekke i presidentvalget, skal det ha hatt omtrent 92 000 registrerte medlemmer og 200 000 aktive sympatisører.

Etter at offiseren Roberto D'Aubuisson tapte presidentvalget mot kristeligdemokratene i 1984 satset partiet på ledere med bakgrunn fra det sivile liv og forretningsverdenen. Med jordeier og forretningsmann Alfredo Cristiani som kandidat vant ARENA presidentembetet i 1989 med 53,8 prosent av stemmene og juristen Armando Calderón Sol i 1994 med hele 68,4 prosent. Både Cristiani og Calderón hadde deltatt i partiet siden begynnelsen og Calderón Sol satt som ordfører i San Salvador mellom 1988 og 1994.

Cristiani gjennomførte fredsavtalen som regjeringen og FMLN hadde inngått i 1991, innbefattet brede reformer i militær- og politivesen, samt en jordreform, men med tillegg av en omfattende amnestilov som forpurret det krigsoppgjøret mange hadde sett for seg. Videre innledet Cristiani et program for reaktivere økonomien gjennom privatiseringer av blant annet landets bankvesen. Calderón fortsatte og utdypet Cristianis neoliberale reformer, inkludert privatisering av televerk, elektrisitetsforsyning og pensjonsfond. Sammen med alminnelig opphenting av økonomien lyktes partiet slik å levere årlige vekstrater i El Salvadors økonomi på 4,5 prosent.

De to neste presidentene i løpet av ARENAS 20 år ved makten, Francisco Flores Pérez (1999–2004) og Antonio (Tony) Saca (2004–2009), ble begge tiltalt og arrestert for korrupsjon i 2013. Dette skjedde etter at FMLN hadde vunnet makten, men rettsprosessene ble satt i gang også med støtte fra ARENAs ledelse. Som tidligere planleggingsminsier under Cristiani og informasjonsminister under Calderón hadde Flores vært partiapparates mann, mens Saca kom utenfra (han var dog partimedlem) og ble kandidat gjennom å vinne primærvalg. Flores ble dømt for underslag av nødhjelp fra Taiwan etter jordskjelvet i 2001 og urettmessig bruk av statlige midler.

Saca fortsatte og utvidet den korrupte omgangen med statlige midler og opptrådte dessuten stadig mer uavhengig av partiet. Dette ble alment kjent under valgkampen i 2009. Etter valgnederlaget ble han ekskludert av ARENA straks etter at 14 av partiets 32 parlamentsmedlemmer brøt ut og dannet partiet GANA. Saca stilte for dette nye konservative partiet i 2014, men oppnådde bare 11 prosent av stemmene. I 2018 ble han dømt til ti års fengsel.

Avskallingen og korrupsjonsskandalene har svekket ARENA som parti, samtidig som praksisen med primærvalg reduserer partiapparatets makt. I og med at rivalen FMLN er rammet av lignende problemer med korrupsjon og en dominerende partielite, kan det gå mot slutten for den skarpe todelingen av salvadoransk politikk.

• El Salvadors politiske system
• El Salvadors historie