AISSat 1 og 2 er norske AIS-satellitter som overvåker skipstrafikken både i Norge og i internasjonale farvann. AISSat-3 ble bygd og skutt opp, men på grunn av en feil med siste-trinnet til raketten kom satellitten aldri inn i den tiltenkte banen og gikk dermed tapt. De er terningformede med sidekanter på 20 centimeter og en vekt på seks kilo. I bane dekker satellitten nordområdene hvert 98. minutt.
AISSat
Illustrasjon som viser den norske AIS prøvesatellitten AISSat-1 i bane. «Stangen» som stikker opp fra toppen av satellitten er en antenne.
FFI/NASA/Norsk Romsenter/Nyhetsgrafikk.no.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
AISSat-1
AISSat-1 ble skutt opp 12. juli 2010 og plassert i en omkring 635 kilometer høy polbane, med en indisk PSLV bærerakett fra den Indiske romorganisasjonen (ISRO), skutt opp fra romsenteret Satish Dhawan på øya Sriharikota nær Chennai ved Bengalbukta i India. Som de fleste andre småsatellitter var AISSat-1 med på raketten som en sekundær nyttelast. Dette var en AIS-prøvesatellitt, og var operativ i rundt ti år.
Signaler mottatt av AISSat-1 ble sendt til et kontrollsenter ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller, og fordelt derfra til offentlige brukere som Kystverket, politi-, toll- og havnemyndigheter.
Satellitten, som er Norges første ikke-kommersielle, er utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt i samarbeid med Norsk Romsenter, Kystverket og Kongsberg Seatex. Satellittbussen ble bygget av University of Toronto Institute for Aerospace Studies Space Flight Laboratory (UTIAS SFL). Prisen var om lag 30 millioner kroner.
AISSat-2 og 3
- AISSat-2 ble skutt opp 8. juli 2014 med en Soyuz bærerakett fra Bajkonurbasen i Kasakhstan, som en sekundær nyttelast. Den går i en rundt 630 km solsynkron bane, og var i bruk til 2022.
- AISSat-3 ble skutt opp 28. november 2017 fra rombasen Vostochny i Russland også som sekundær nyttelast med en Soyuz-rakett, men denne kom aldri i bane på grunn av en feil med siste trinnet til raketten under oppskytingen.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.