17. mai

Norges nasjonaldag. Dagen feires fordi Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814. Dagen kalles også grunnlovsdagen.

Norges grunnlov ble enstemmig vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814. Dagen etter, den 17. mai ble grunnloven datert og undertegnet av presidentskapet. Samme dag ble prins Christian Frederik valgt til norsk konge.

17. mai er en offentlig høytidsdag, og en offisiell flaggdag. Nasjonaldagen markeres mer i Norge enn det som er vanlig i mange andre land, blant annet med barnetog. Mange sanger, som Ja, vi elsker og Fedrelandssalmen er spesielt knyttet til 17. mai. 

Historikk

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

. fri

I de første årene etter 1814 ble dagen bare feiret noen steder. Det er historier om en del private festligheter 17. mai, særlig konsentrert til Trondheim, der kjøpmann Matthias Conrad Peterson var en entusiastisk talsmann for at grunnlovsdagen burde feires som en høytidsdag.

I 1824, på ti-årsjubileet for grunnloven, ble 17. mai feiret i visse kretser i Oslo, helt tydelig inspirert av Stortingets avvisende holdning overfor Karl Johans grunnlovsforslag.

Stortingsrepresentantene sluttet begeistret opp om tanken en 17. mai-feiring, men bøyde etter hvert lydig unna for motstanden fra unionskongen Karl Johan.

17. mai-feiringen hadde i 1820-årene en klar undertone av en viss antisvensk holdning, og etter feiringen i 1825 advarte kongen embetsmennene mot å delta i noen feiring året etter. Det Norske Studentersamfund trosset offentlig kongens advarsler, og gikk foran i kampen for 17. maifeiringen i hovedstaden.

I 1829 falt 17. mai på en søndag, og store folkemengder feiret dagen, noe som utløste det såkalte «Torgslaget». Også året etter ble mange personer arrestert under feiringen.

17. mai 1833 talte Henrik Wergeland ved avdukingen av Krohgstøtten. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest, og fra da av er det berettiget å si at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag. Karl Johan grep aldri mer inn, men først etter hans død i 1844 ble det vanlig med borgertog og offentlige taler.

Barnetogets historie

Det var i første rekke Henrik Wergeland som ved sine taler og dikt gjorde 17. mai til en virkelig nasjonaldag i stadig videre kretser i det norske folk. Dette arbeid fikk senere en ivrig forkjemper i Bjørnstjerne Bjørnson; det var også på hans initiativ det første barnetog kom i stand 1870. Bjørnsons venn, skolebestyrer P. Qvam, hadde arrangert et barnetog på sin skole året før. Det som først ble kalt "Smaagutternes Flagtog" samlet 1800-2000 skolegutter og startet en skikk som kom til å spre seg til alle skoler i landet.

Mens de såkalte «borgertog» har fått stadig mindre betydning, og flere steder nå er helt forsvunnet, har barnetoget blitt det sentrale trekk ved 17. mai-feiringen både i by og bygd. Siden 1906 har kongefamilien hvert år, bortsett fra okkupasjonsårene 1940–45, stått på balkongen på Slottet i Oslo og hilst barnetoget.

Under annen verdenskrig var det forbudt å gå i 17. mai-tog og å bruke fargene i det norske flagget på klærne. Ved frigjøringen 8. mai 1945 ble flagget derfor et ekstra sterkt symbol på Norges frihet. 

Siden hovedstadens artianere i 1905 lanserte russeluen, har også deres medvirkning satt et særlig preg på dagen. Russefeiringen har gjennomgått store endringer; i senere år har mesteparten av feiringen foregått før 17. mai.

Utvalgt litteratur

  • Blehr, Barbro: En norsk besvärjelse : 17. maj-firande vid 1900-talets slut, Nya Doxa, 2000
  • Jor, Finn, red.: 17. mai, 1980

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 16.05.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1814 til 1884

Francis Sejersted Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.