Norges grunnlovsdag, feires til minne om Eidsvollsgrunnlovens vedtagelse 17. mai 1814, samme dag som prins Christian Frederik ble valgt til norsk konge.
Fra de første år etter 1814 finnes det beretninger om en del private festligheter 17. mai, særlig konsentrert til Trondheim, der kjøpmann Matthias Conrad Peterson var en entusiastisk talsmann for at grunnlovsdagen burde feires som en høytidsdag. I 1824 – ti-årsjubileet for grunnloven – foregikk det i Oslo i visse kretser en feiring av 17. mai, helt tydelig inspirert av Stortingets avvisende holdning overfor Karl Johans grunnlovsforslag. Stortingsrepresentantene sluttet begeistret opp om tanken, men bøyde etter hvert lydig unna for motstanden fra unionskongen Karl Johan.
17. mai-feiringen hadde i 1820-årene en klar undertone av en viss antisvensk holdning, og etter feiringen i 1825 advarte kongen embetsmennene mot å delta i noen feiring året etter. I 1829 falt 17. mai på en søndag, og store folkemengder feiret dagen, noe som utløste det såkalte «Torgslaget». Også året etter ble mange personer arrester under feiringen.
17. mai 1833 talte Henrik Wergeland ved avdukingen av Krohgstøtten. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest, og fra da av er det berettiget å si at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag. Karl Johan grep aldri mer inn, men først etter hans død i 1844 ble det vanlig med borgertog og offentlige taler.
Det var i første rekke Henrik Wergeland som ved sine taler og dikt gjorde 17. mai til en virkelig nasjonaldag i stadig videre kretser i det norske folk. Dette arbeid fikk senere en ivrig forkjemper i Bjørnstjerne Bjørnson; det var også på hans initiativ det første barnetog kom i stand 1870; Bjørnsons venn, skolebestyrer P. Qvam, hadde arrangert et barnetog på sin skole året før. Det som først ble kalt "Smaagutternes Flagtog" samlet 1800-2000 skolegutter og startet en skikk som kom til å spre seg til alle skoler i landet.
Mens de såkalte «borgertog» har fått stadig mindre betydning, og flere steder nå er helt forsvunnet, har barnetoget blitt det sentrale trekk ved 17. mai-feiringen både i by og bygd. Siden 1906 har kongefamilien hvert år (bortsett fra okkupasjonsårene 1940–45) stått på balkongen på Slottet i Oslo og hilst barnetoget.
Siden hovedstadens artianere i 1905 lanserte russeluen, har også deres medvirkning satt et særlig preg på dagen. Russefeiringen har gjennomgått store endringer; i senere år har mesteparten av feiringen foregått før 17. mai.